Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBenjaminsen, Tor Arve
dc.contributor.authorShaw of Tordarroch, Iselin Katinka
dc.coverage.spatialSyriaen_US
dc.date.accessioned2021-12-21T11:14:00Z
dc.date.available2021-12-21T11:14:00Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2835225
dc.description.abstractThis dissertation holds the objective to contribute to an assessment of the climate-migration-conflict nexus as applied to the Syrian conflict. It does so by investigating how displaced Syrians perceive and react to the alleged climate-conflict links in the Syria-climate conflict thesis, and exploring their perceptions and experiences of the unrest that in Syria from 2011 and onwards. Overall, the dissertation contributes to discussion over what constitutes ‘knowledge’ in a time when ‘facts’ and ‘truth’ are publicly contested, and debate over how human life will be affected by the very real anthropogenic climate change problem we know is both accelerating and exacerbating. The Syrian War has according to the Syrian Network for Human Rights claimed the lives of 227,413 civilians, including 29,457 children. Over 5.6 million people have fled Syria, and 6.6 million are internally displaced, accounting for the world's largest forcibly displaced population (UNHCR 2020). The magnitude of devastation left behind by a revolution gone bad, and the conflict’s ongoing protraction is undeniable. Given this backdrop, it is little wonder that the war has been subject to proliferating analyses, with debates over its triggers coming under increasing scholarly scrutiny. Among the explanations of the cause of the Syrian war is the Syria-climate conflict thesis, which views climate change as a threat multiplier. The thesis argues an alleged link between antecedent anthropogenic drought in northeastern Syria, mass internal migration, which eventually fuelled Syria’s descent into civil war. Such narratives supposedly depict what conflictual circumstances await humanity under warmer conditions in the human-induced ‘Anthropocene’. This study directs a critical eye toward the contents and methods of the Syria-climate conflict thesis by means of qualitative and political ecology-aligned analysis. Little testimony from Syrians themselves is currently part of the thesis’ foundation - a gap this dissertation aims to fill by negotiating ‘insecurity’ definitions with ‘locals’ themselves. Based on four focus group discussions and fifteen semistructured interviews with a total of 79 Syrian participants, I argue that the Syrian conflict was neither scarcity nor climate-driven, but rather a result of coarse living conditions that generations of Syrians had endured under Baʿathist rule, that culminated in a widespread uprising after key events in early 2011, such as the Arab Spring. My analysis uncovers colonial, Malthusian, and environment-centric undercurrents in the Syria-climate conflict thesis as well as in broader securitised notions of climate change found in the nexus literature. It is also critical of the widespread endorsement climate-conflict narratives enjoy in the media and ‘grey literature’ without, from my perspective, possessing the empirical backing to do so. Using the analytical tools of narrative analysis and political ecology, I call for a decolonisation of the Syria-climate conflict thesis with recognition and senses of justice as key components. Humanity does have an environmental crisis on its hands, but as with the Syrian War, its genesis appears to have had a more human creator, rather than ‘natural’ one.en_US
dc.description.abstractDenne oppgaven har målet å bidra til en evaluering av klima-migrasjon-konflikt forbindelsen slik den anvendes den syriske konflikten. Oppgaven gjør dette ved å utforske hvordan syrere oppfatter og reagerer på de påståtte sammenhengene mellom klimaendringer og konflikt funnet i den såkalte ‘Syria-klimakonflikt avhandlingen’ og ved å se på deres persepsjoner og erfaringer med uroen som preget Syria fra 2011 og utover. Alt i alt, bidrar denne oppgaven til diskusjonen om hva som utgjør ‘kunnskap’ i en tid der ‘fakta’ og ‘sannhet’ er offentlig bestridt, og debatten om hvordan samfunnet vil påvirkes av de veldig ekte og reelle problemene menneskeskapte klimaendringer bærer med seg. Endringer vi vet er under stadig akselerasjon og forverring. Den syriske krigen har ifølge det Syriske Nettverket for Menneskerettigheter tatt livet av 227,413 sivile, inkludert 29,457 barn. Over 5.6 millioner personer er drevet på flukt utenfor Syria og 6.6 millioner internt, hvilket utgjør verdens største fordrevne befolkning (UNHCR 2020). Omfanget av ødeleggelsene etterlatt av en mislykket revolusjon og konfliktens fortsettelse er unektelig. Det er derfor ikke overraskende at den syriske krigen har vært i fokus i flere analyser, og at krigens utløsende årsaker har skapt het debatt. Blant forklaringene på utbruddet av krigen er Syria-klimakonflikt teorien som definerer klimaendringer som en ‘trusselmultiplikator’. Teorien påstår at forutgående menneskeskapt tørke i nordøstlige Syria utløste massemigrasjon internt i Syria, og deretter bidro til å trigge borgerkrig. Slike narrativer forsøker å beskrive hva slags konfliktfylte scenarier venter menneskeheten under varmere omstendigheter i det menneskeskapte ‘Antropocen’. Denne oppgaven retter et kritisk blikk mot innholdet og metodene til Syria-klimakonflikt avhandlingen ved hjelp av kvalitative metoder og en politisk økologisk analyse. Det er foreløpig få syriske stemmer inkludert i avhandlingens bevisgrunnlag - noe denne oppgaven forsøker å gjøre noe med ved å forhandle definisjoner av ‘usikkerhet’ med ‘lokale’ selv. Basert på fire fokusgrupper og femten semi-strukturerte intervjuer med totalt 79 syriske deltagere, argumenterer jeg for at den syriske konflikten var hverken knapphets- eller klima-drevet, men heller et resultat av dårlige leveforhold for flere generasjoner under Baʿath styre, noe som kulminerte i bred oppstand tidlig i 2011 etter sentrale begivenheter som den arabiske våren. Analysen min avdekker kolonialistiske, Malthusiske og miljøsentriske understrømmer i Syria-klimakonflikt teorien så vel som literaturen som anvender en sikkerhetsforståelse av klimaendringer. Det er også kritikkverdig at klimakonflikt narrativer har så bred tilslutning i media og ‘gråliteratur’ uten å, etter min mening, ha empirisk bevis for rettferdiggjøre det. Ved å bruke analytiske verktøy som narrativ analyse og politisk økologi, oppfordrer jeg til en ‘avkolonisering’ av Syria-klimakonflikt teorien med ‘anerkjennelse’ og ‘rettferdighetsforestillinger’ som nøkkelkomponenter. Menneskeheten har en miljøkrise i hendene, men som med den syriske krigen, har dens opphav en tydelig menneskelig skaper, mer enn en ‘naturlig’ en.en_US
dc.description.abstractملخص الأطروحة تھدف ھذه الأطروحة إلى المساھمة في تقییم العلاقة بین المناخ والھجرة والصراع بالطریقة التي یتم تطبیقھا على الصراع السوري. تقوم ھذه الأطروحة بمثل ھذا التقییم من خلال استكشاف الطریقة التي یدرك بھا السوریون ویتفاعلون مع الروابط المزعومة بین تغیر المناخ والصراع الموجود فیما یسمى (أطروحة الصراع السوري وتغییر المناخ) وأیضا ومن خلال النظر إلى تصوراتھم وتجاربھم بشأن الاضطرابات التي تمیزت بھا سوریا منذ عام 2011 فصاعدًا. بشكل عام، تساھم ھذه الأطروحة في مناقشة ما یشكل "المعرفة" في الوقت الذي تكون فیھ "الحقائق" محل نزاع علني، والنقاش حول كیفیة تأثر المجتمع بالمشكلات الحقیقیة المتعلقة بالتغیرات المناخیة الناتجة عن الانسان وما تنتج عنھا من تحدیات بحیث ان التغییرات التي نعرفھا تخضع للتسارع والتدھور المستمر. خلال فترة الحرب السوریة فقد 227،413 مدنیاً حیاتھم من بینھم 29،457 طفلاً، بحسب الشبكة السوریة لحقوق الإنسان. كما أجبر أكثر من 5.6 ملیون شخص على الفرار خارج سوریا و 6.6 ملیون شخص تم تھجیرھم داخلیًا، وھذا یشكل أكبر عدد من النازحین في العالم (حسب المفوضیة السامیة للأمم المتحدة لشؤون اللاجئین 2020 ). حیث لا یمكن إنكار حجم الدمار الذي خلفتھ الثورة التي لم تنجح ببلوغ اھدافھا واستمرار الصراع داخل الأراضي السوریة. لذلك لیس من المستغرب أن تكون الحرب السوریة في بؤرة التركیز في العدید من التحلیلات والدراسات، وأن الأسباب التي أدت إلى اندلاع الحرب قد خلقت جدلاً محتدمًا. من بین تفسیرات ونظریات اندلاع الحرب ھي نظریة الصراع المناخي في سوریا والتي تعرّف عامل تغیر المناخ على أنھ (عامل مضاعف للتھدید). النظریة تنص على أن موجات الجفاف والتصحر السابقة والتي كانت من صنع الإنسان في شمال شرق سوریا تسببت في ھجرة جماعیة داخلیة في سوریا، ثم ساھمت بعد ذلك الى إشعال فتیل الحرب الأھلیة. تحاول مثل ھذه الروایات وصف نوع النتائج الملیئة بالصراعات التي تنتظر البشریة في ظروف أكثر دفئًا في الأنثروبوسین من صنع الإنسان. تلقي ھذه الرسالة نظرة نقدیة على محتوى وطرق أطروحة الصراع المناخي السوري باستخدام الأسالیب النوعیة والتحلیل البیئي السیاسي. ھناك عدد قلیل جدا من الأصوات السوریة المدرجة في قاعدة الأدلة الخاصة بالأطروحة وھو أمر تحاول ھذه الأطروحة أن تفعل شیئًا حیالھ من خلال التفاوض على تعریفات مثل "انعدام الأمن" مع "السكان المحلیین" أنفسھم. استنادًا إلى تصریحات أربع مجموعات تركیز قابلتھم وخمسة عشر مقابلة شبھ منظمة مع ما مجموعھ 79 مشاركًا سوریًا، زعمت لھم أن الصراع السوري لم یكن نادرًا ولا مدفوعًا بالعوامل المناخیة، بل نتیجة لسوء الأحوال المعیشیة لعدة أجیال في ظل حكم البعث، والتي بلغت ذروتھا في انتفاضة واسعة في أوائل عام 2011 بعد أحداث رئیسیة مثل الربیع العربي. دراستي ھذه تزیل الغطاء عن تیارات استعماریة ومالثوسیة متمحورة حول البیئة في نظریة الصراع المناخي في سوریا وكذلك الأدبیات التي تستخدم الفھم الأمني لتغیر المناخ. من المستھجن أیضًا أن روایات الصراع المناخي تحظى بھذا الدعم الواسع في وسائل الإعلام و "الأدب الرمادي" دون وجود اي دلیل ملموس یبرره، حسب رأیي الشخصي. باستخدام أدوات تحلیلیة مھمة مثل التحلیل السردي والبیئة السیاسیة، أدعو إلى "إنھاء استعمار" نظریة الصراع المناخي السوري مع اضافة "الاعتراف" و "مفاھیم العدالة" كمكونات رئیسیة. أخیرا تواجھ البشریة أزمة بیئیة حقیقیة، ولكن كما ھو الحال مع الحرب السوریة، فإن أصول ھذه الازمة البیئیة یقف خلفھا مسبب بشري واضح، أكثر من ما ھي مسببات طبیعیة.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectpolitical ecologyen_US
dc.subjectSyriaen_US
dc.subjectnarrative analysisen_US
dc.subjectdiscourseen_US
dc.subjectclimate changeen_US
dc.subjectclimate-conflicten_US
dc.subjectclimate-migration-conflict nexusen_US
dc.subjectOrientalismen_US
dc.subjectdecolonisationen_US
dc.subjectrecognitionen_US
dc.subjectsenses of justiceen_US
dc.titleA political ecology of the climate-migration-conflict nexus in Syriaen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200en_US
dc.description.localcodeM-IESen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal