Evaluering av prosjektstyringen i vann- og avløpsbransjen ved implementering av MMI

Abstract

Moderniseringen av vann- og avløpsbransjen er på agendaen, og blant annet skiftet fra tradisjonelle 2D-tegninger til 3D-modeller er godt i gang. Digitaliseringen ved bruk av modeller og BygningsInformasjonsModellering, eller BIM, er det neste steget mot fremtiden i VA-bransjen.

Med BIM og modellbasert arbeid er det naturlig at arbeidsmetodikk og prosesser også utvikles. Det blir hele tiden forsøkt å utvikle verktøy som skal effektivisere og øke kontrollen i prosjekter. Et slikt hjelpemiddel er ModellModenhetsIndeks (MMI) som bidrar gjennom å måle modenheten, eller fremdriften, i modeller ved hjelp av nivåer i form av tallkoder. Denne metoden å utføre prosjekter på er ny, men har begynt å bli utbredt i byggebransjen og har gitt gode resultater gjennom tidsbesparelse og bedre koordinering mellom aktører og ulike fag.

Asplan Viak AS har sett på mulighetene for å innføre MMI i sine VA-prosjekter, men det er til nå gjort mye forskning på MMI i VA-bransjen. I samarbeid med Asplan Viak skal denne oppgaven forsøke å definere hvordan MMI kan bli benyttet i VA-prosjekter, og om det vil lønne seg. Med utgangspunkt i denne tilnærmingen er følgende problemstilling utformet:

Hva slags påvirkning kan MMI ha på prosjektstyringen i vann- og avløpsprosjekter? Det er også utarbeidet tre forskerspørsmål som skal besvares for å danne grunnlaget for en endelig konklusjon på problemstillingen. Disse tre er:

- Hva slags tilnærming har VA-bransjen til BIM og modellbaserte prosjekter? - Hvordan kan MMI bli implementert i VA-prosjekter? - Er MMI hensiktsmessig i VA-prosjekter sett i forhold til kost-nytte?

Gjennom kvalitative forskningsmetoder i form av litteraturgjennomgang, intervjuer og casestudie av et prosjekt blir det formet et bilde av hvordan MMI kan se ut i den norske VA-bransjen. Litteraturen blir benyttet til å forstå hva nytten av MMI er og hvordan det har blitt tatt i bruk i andre bransjer. Gjennom intervjuene blir VA-bransjens tilnærming til prosjektstyring og bruk av modell kartlagt. Resultatene fra litteraturen og intervjuene blir knyttet opp mot prosjektet i casestudiet der det blir sett på hvordan MMI kunne påvirket gjennomføringen.

Funnene tyder på at BIM og modeller i hovedsak blir benyttet av de prosjekterende, men at det fortsatt blir brukt tegninger i den utøvende fasen av VA-prosjekter. Dette gir i praksis dobbelt så stor arbeidsmengde for de prosjekterende, og fører til at det kan bli vanskelig å implementere MMI da denne metodikken krever tett koordinering i modellen mellom aktører. De intervjuede er allikevel positivt innstilt til implementering av MMI, men ser at det fortsatt er utfordringer som må håndteres. Dersom MMI skal benyttes optimalt er det nødvendig med et tett samarbeid mellom prosjekterende og utøvende. Det er også nødvendig med god prosjektplanlegging og Last Planner er funnet som et planleggingsverktøy som vil kunne fungere godt. Dersom prosesser legger til rette for innføringen av MMI, kan dette føre til tidsbesparelser gjennom færre møter og mindre tilleggskommunikasjon mellom fag. Kommunikasjonen utføres i større grad i selve modellen og gir dermed verdiskapning i prosjektet.

Gjennom funnene tyder det på at det vil være hensiktsmessig å vurdere detaljeringen av MMI på bakgrunn av prosjektets størrelse. I større, langvarige og mer kompliserte prosjekter vil det være mer kostnadseffektivt å innføre mer detaljert MMI, enn i mindre prosjekter der det vil være mer hensiktsmessig å bestemme MMI-nivåer over større områder. Dette blir også påvirket av at programmene som blir benyttet i VA-bransjen til en viss grad ikke er tilrettelagt godt for bruk av MMI.

Totalt sett konkluderes det med at MMI kan føre til tidsbesparelser for de prosjekterende ved effektivisering av prosjektstyringen, men at det for VA-bransjen må en viss modning til for at MMI skal være hensiktsmessig å innføre.

The modernization of the water and wastewater industry is on the agenda and the shift from traditional 2D drawing to 3D models among other, is well underway. Digitalization through the use of models and Building Information Modeling, or BIM, is the next step towards the future of the water sector.

With BIM and model-based work, it is natural that work methods and processes are also developed. There are therefore constantly made attempts at developing tools that will streamline and increase the control of projects. One such tool is Model Maturity Index (MMI), which contributes to this through measuring the maturity, or progress, of models using levels in the form of number codes. This way of carrying out projects is new but is beginning to gain some traction in the construction industry and has given good results through time saving and better coordination between different disciplines.

Asplan Viak AS has looked into the possibilities of introducing MMI in its water projects, but there is yet to be done much research on MMI in the water industry. In collaboration with Asplan Viak, this thesis will look into how MMI can be utilized in water projects and if it is in any way profitable. Based of off this issue the approach to the problem has been formulated as:

What kind of an impact can MMI have on the project management in water and wastewater projects?

There has also been prepared three research questions that will be answered to form the basis for the final conclusion. These three are:

- What kind of approach does the water industry have on the use of BIM and modelbased projects? - How can MMI be implemented in water and wastewater projects? - Will MMI contribute to value in water projects compared to the challenges?

A picture of how MMI can look like in the Norwegian water industry will be formed through qualitative research methods in the form of a literature review, interviews and a case study of a project. The literature is used to get an understanding what the usefulness of MMI is and how it has been implemented in other industries. Through the interviews the current water sector’s approach to project management and usage of models is examined. The results from the literature and the interviews are connected to the project in the case study, where it will be used to look at how MMI could have influenced the project.

The findings indicate that BIM and models are mainly used by the project designers, but that drawings are still used in the construction phase of water projects. This means that the project designers are acquired to do twice as much work and leads to difficulties in implementing MMI as this methodology requires close coordination, in the model, between all people involved in the project. The interviewees are nevertheless positive about the implementation of MMI, but understand that there are still challenges that must be addressed. If MMI is to be used optimally, it is necessary to work closely between designers and contractors. There is also necessary with well thought out project planning and Last Planner has been found to be a well working planning tool. If good processes facilitate the introduction of MMI there is time to be saved through fewer meetings and less additional communication. Communication is carried out in the model itself to a greater extent, and thus provides direct value to the project.

Through the findings there is an indication that it will be necessary to assess the detailing of MMI on the basis of the project’s size. In larger, long term and more complicated projects there will be more to be gained from a more detailed MMI, than in smaller projects where it will be more appropriate to determine MMI levels over larger areas. This is also affected by the fact that the programs which are used in the water industry are to some extent not well adapted enough for use of MMI.

Overall, it is concluded that MMI can lead to time savings for the project designers by streamlining the project management, but that the water and wastewater industry requires a certain maturation for MMI to be valuable enough to introduce.