Drivere og barrierer for teknologiaksept av telemedisinske løsninger, spesifikt AR-briller, i helse- og omsorgssektoren : en kvalitativ studie med dybdeintervjuer, simulering, fokusgruppe og observasjon av beslutningstakere og brukere

Abstract

Bakgrunn: Helsesektoren står ovenfor flere voksende utfordringer som krever en betraktelig økning av arbeidskraft i fremtiden for å kunne være bærekraftig (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). Det medfører at teknologi og e-helse er et viktig satsningsområde for bedre helse- og omsorgstjenester og effektivisering, noe som viser seg gjennom velferdsteknologi som telemedisinsk løsninger (Helse-og omsorgsdepartementet, 2008; Nakrem & Sigurjónsson, 2017). Profesjonsrelaterte –og industrielle karakteristikker, statlig vedtak med forskrifter og lovverk, er fremtredende krefter i helsevesenet og påvirker organisasjoners evne til å adoptere innovasjon. Derimot kan et sterkere fokus på samhandling og informasjonsutveksling på tvers i sektoren medvirke til å nå helsepolitiske mål (Campbell et al., 2018; Kontroll- og konstitusjonskomiteen, 2008). Hensikt: Formålet med denne studien er å bidra til en større innsikt i faktorer for adopsjon av telemedisinsk verktøy, spesifikk Augumented Reality i helsesektoren. Studien ser nærmere på hva som påvirker teknologiadopsjon for beslutningstakere og brukere gjennom et teoretisk rammeverket som kombinerer Unified Theory of Acceptance and Use Technology (UTAUT) og Technology-Organization-Environment Framework (TOE). Denne studien avdekker hvilke fremtredende krefter som påvirker adopsjon av AR- telemedisin i hovedsakelig primærhelsetjenesten. Metode: Gjennom en kvalitativ studie med pragmatisk tilnærming, har vi gjennomført en casestudie basert på individuelle dybdeintervjuer, simulering med fokusgruppe og observasjon av beslutningstakere og brukere. Denne studien er å betrakte som et enkelt integrert casestudie med flere analyseenheter, beslutningstakere og brukere. Det ble gjennomført en studie av totalt 20 informanter i ulike roller for å få informasjon om adopsjon fra ulike synsvinkler. Funn og implikasjoner: Studien viser til at de største driverne og barrierene for telemedisinsk adopsjon, av AR-brillen i helsesektoren, 1) Hierarki, 2) Forankring fra bunnen og opp, 3) Felles system for samhandling og informasjonsdeling, 4) Ledelsemessig Fokus og 5) Brukergrensesnitt i AR-brille. For at en fullverdig adopsjon skal skje kreves det relativt store tilpasninger i AR- brillen. Studien konkluderer med at en telemedisinsk løsning som AR-brille kan gi merverdi til helsepersonell tilknyttet hjemmesykepleien, ambulansepersonell og fastlege som en spesialtilpasset flerbruksbrille, men at det videokommunikasjon kan gi en rask verdi til de oppgavene som finnes i dag. Funnene fra denne avhandlingen bidrar til teoriutvikling og berikelse av eksisterende forskning, i et forskningsfelt som i Norge er relativt nytt, spesielt i primærhelsetjenesten.

Background: Norwegian Health Care is faced with multiple challenges in the nearby future that will demand a significant increase in work force in order for them to stay sustainable. This has increased the need for technology and e-health as an important innovation area in order to better healthcare and create leaner solutions that will as a telemedicine tool add value to Norwegian welfare technology (Helse-og omsorgsdepartementet, 2008; Nakrem & Sigurjónsson, 2017). Career- and industrial characteristics, governmental regulations and juridical decisions are forces to be reckoned with and will influence organizational ability to adopt with innovation. On the other hand, cooperation and knowledge sharing across sectors will contribute to reach the overall healthpolitical goals (Campbell et al., 2018; Kontroll- og konstitusjonskomiteen, 2008). Purpose: The purpose of this study is to contribute to create a greater insight into factors that influences the adoption of telemedicine, specifically Augmented Reality in Norwegian Health Care. The study will have a closer look at factors that influences technology adoption for decision makers and users through a theoretical framework that combines Unified Theory of Acceptance and Use Technology (UTAUT) and Technology-Organization-Environment Framework (TOE). This study will uncover what the main drivers of adoption in ARtelemedicine are within Primary Health Care. Method: Through a qualitative study with a pragmatic approach, a case study based on individual depth interviews, simulation with focus groups and observations of decision makers and users have been conducted. This study is to be reckoned as a single integrated casestudy with several analysis units of decision making and factors influencing users. This will be completed through a study of a total of 20 informants in various roles in order to retain information on adoption from various angles of the Health Care sector. Findings and implications: The study shows that the main drivers and barriers of telemedicine adoption, with a focus on AR-glasses within Health Care is: 1) Hierarchy, 2) Bottom-up anchoring 3) Combined system for cooperation and knowledge sharing, 4) Managerial focus, 5) User interface of AR-glasses. To achieve a full adoption there is a need for an adaption in the software of quite some size. The study concludes that a telemedicine solution such as the AR-glasses will give added value to Health Care personnel within primary Health Care, Ambulance and General Practitioners, as customized multi-purpose glasses. Videocommunication can contribute to a quick-fix value for the tasks that exists today. The findings of this study attribute to the research environment by enriching existing research within a field of research that is quite new in Norway, especially with the angle on Primary Health Care.