Alkalisk havre til mjølkekyr : Effekt på mjølkeyting og kjemisk innhald i mjølk undersøkt i eit feltforsøk

Abstract

Denne oppgåva inneheld ein litteraturdel og eigne undersøkingar. Målet med oppgåva var å undersøke om alkalisk behandling av havre kan vere ein måte og auke produksjonen på mjølkekyr og samtidig oppretthalde ein høg norskandel i fôrrasjonen. Alkalisk behandling går ut på å tilsette urea og ein enzymmiks til valsa korn og deretter lar dette virke over tid. I dette forsøket vart det bruk Maxammon som enzymmiks, der urease er ein av hovudkomponentane. Urease spaltar urea til ammoniakk og hever nitrogeninnhaldet i havren. Med bakgrunn i dette vart det gjennomført ein studie der alkalisk korn vart tilsett som ein del av rasjonen til mjølkekyr. Studien vart gjennomfør som ein feltstudie med 7 besetningar. Alle besetningane hadde Lely mjølkerobot og fullfôrmiksar. Havren vert tilsett som ein del av miksen som eit kraftfôr. For dei besetningane som hadde kraftfôr i miksen vart det meste av dette kraftfôret bytta ut med alkalisk havre. Det var lagt vekt på mest mogleg anna skulle vere likt mellom perioden før fôret vart innfør og i perioden med forsøksfôret. Det vart henta inn tall frå 20 andre besetningar i same område som vart nytta som kontrollbesetningar opp mot forsøksbesetningane. Dette for å skjå om dei observerte effektane var ein naturleg sesongvariasjon eller om dei var effektar av forsøksfôret. Denne vart henta inn i ettertid av at forsøket var gjennomført og det var derfor ikkje like mykje data tilgjengeleg for desse og det vart beslutta å bruke fleire besetningar i kontrollgruppa enn i forsøksgruppa. Det vart henta inn data frå tankleveringane for både forsøksbesetningane og kontrollbesetningane. Dette datamaterialet vart brukt som grunnlag for å samanlikne kjemisk innhald i mjølka mellom dei to gruppene. Det var på grunn av koronasituasjonen hausen 2020 problem med å få analysert alle tankleveringane og datamaterialet var derfor ikkje brukande til å samanlikne gruppene på energikorrigert mjølk (EKM). For å få ein samanlikning på dette vart det derfor brukt veiedata frå periodevegingane. For dyra i forsøksbesetningane var det imidlertid tilgang på data frå mjølkeroboten slik at det var mogleg å samanlikne EKM i forperioden og forsøksperioden. Det var auke i EKM (p

This thesis consists of a literature part and own studies. The aim of the thesis was to investigate if alkaline treatment of oats could be used to increase milk production in dairy cows and maintaining a high share of Norwegian produced feed in the diet. Alkaline treatment is a process where urea and a mix of enzymes is added to grains, in which the alkali over time influences the nutritive value. In this study, Maxammon was used as the enzyme mix, in which urease is one of the main components. Urease splits the urea into ammonia and raises the level of nitrogen in the feed. Based on this, a field study was conducted where alkaline treated oats was used in total mixed rations to Norwegian dairy cattle. Data were collecting from seven Norwegian dairy farmer selected for being as similar as possible regarding production and equipment in a period without and with the alkali treated oats added as a concentrate in the diet.