Samfunnsøkonomisk vurdering av lokal fordrøyning av overvann og dimensjonerende nedbør : en case-studie i Bærum kommune

Abstract

Overvann fører årlig til store skader på infrastruktur, privat og offentlig eiendom. For å demme opp mot disse skadene stiller kommuner i Norge blant annet krav til overvannshåndtering på egen eiendom. I flere kommuner stilles det like krav til dimensjonerende nedbør ved lokal fordrøyning uavhengig av eiendommens plassering, mens andre kommuner differensierer kravene. Kravene er forankret i eldre veiledere, og det er naturlig å stille spørsmål ved om dagens krav til dimensjonerende nedbør kan forsvares ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv. I tillegg settes det spørsmålstegn ved hvordan lønnsomheten påvirkes, dersom kravene differensieres med hensyn til arealformål og avrenningslinjer.

Denne oppgaven forsøker å besvare spørsmålene ved å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser for et case-område i Bærum kommune. Fem metoder for differensiering er evaluert mot et 0-alternativet. 0-alternativet er dagens situasjon, hvor samme krav stilles til all bebyggelse. Kostnadstall er generert fra simuleringer av flere nedbørshendelser med ulike gjentaksintervall, i en flommodell og en kostnadsmodell. For å hensynta det totale kostnadsbildet, ble resultatene fra kostnadsmodellen bearbeidet med forsøk på kvantifisering av alle direkte og indirekte skader samt ikke-prissatte effekter.

Resultatene fra analysene indikerer at en videreføring av dagens krav til dimensjonerende nedbør for lokal fordrøyning ikke kan forsvares ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Scenarioene som har blitt vurdert resulterer i at det enten ikke lønner seg med tiltak, eller at det lønner seg med tiltak som er mindre enn dagens krav. For at det skal lønne seg å etablere tiltak må tiltakenes levetid være lang, og investeringskostnader og løpende årlige kostnader må holdes nede. Dersom det etableres tiltak for lokal fordrøyning av overvann, tyder funnene på at dimensjonerende nedbør bør ligge i intervallet 26 til 32 mm med hovedvekt på 32 mm, for det analyserte feltet. Dette tilsvarer regn med gjentaksintervall på 1,3 til 2,8 år lokalt. Ved differensiering av kravene etter arealformål eller avrenningslinjer, tyder resultatene på at det er mulig å redusere skadekostnadene med nærmere 26 %.

I videre arbeid anbefales det å teste metoden i andre felt med annen feltkarakteristikk, analysere andre former for differensiering og studere usikkerhetsmomentene i oppgaven.

Every year, stormwater runoff leads to significant damage to infrastructure, private and public property. To counteract this damage, municipalities in Norway demands, among other things, retention of stormwater runoff on local property. In many municipalities, equal demands for design rainfall are used for local surface water management regardless of the property's location, while other municipalities differentiate the demands. The requirements are rooted in older reports, and it is natural to ask whether the current demands for design rainfall can be defended from a socioeconomic perspective. In addition, it is questioned what impact a differentiation of the demands regarding land use and runoff lines has on the profitability. This thesis tries to answer the questions by conducting socio-economic analyzes for a case area in Bærum municipality. Five methods for differentiation have been evaluated against the 0- alternative. The 0-alternative is the current situation where every area has the same demands. Cost figures are generated from simulations of several rainfall events with different return periods, in a flood model and cost model. To consider the profitability for the whole society, the results from the cost model were processed with attempts to quantify all direct and indirect damages and nonfinancial impacts. The results from the analyzes indicate that continuing with the current demands for local retention cannot be defended from a socio-economic perspective. The scenarios that have been considered result in that it either does not pay off with measures or pays off with smaller measures than the current demands. To make it profitable to establish measures, the lifespan of the measures must be long, and investment costs and annual costs must be kept low. Suppose measures are established for local management of surface water. In that case, the results indicate that design rainfall should be in the interval 26 to 32 mm for the analyzed field. This corresponds to return periods of 1.3 to 2.8 years locally. By differentiating the requirements according to land use or runoff lines, the results indicate that it is possible to reduce the damage costs by almost 26 %. In future work, it is recommended to test the method against other case areas with different field characteristics, analyze other types of differentiation, and study the uncertainties of the method.