En deltagerorientert studie om hvordan ungdom har opplevd medvirkning gjennom UngHus-prosjektet og hvilken betydning det kan ha for helsen

Abstract

Bakgrunn: Ungdomsårene har en nøkkelposisjon for god helse og levekår resten av livet, og i et folkehelseperspektiv er ungdomsårene en avgjørende fase for å forebygge uheldige livsbaner (Bekken et al., 2018). For å oppnå god helse og levevaner er det avgjørende med arenaer som legger til rette og muliggjør det. UngHus-prosjektet til Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og OsloMet er et eksempel på en innovasjon som skal samskape nye metoder og legge til rette for økt medvirkning blant ungdom. Det gjøres ved å involvere ungdom som medforskere for at de skal produsere kunnskap som de kan bruke for å utarbeide medvirkningsinnspill i etableringen og utviklingen av ungdomshus i sitt nærmiljø. Det er viktig med oppdatert kunnskap om betydningen av medvirkning av ungdom. Det kan bidra til økt kunnskap om verdien av å involvere ungdom i medvirkningsprosesser og videre hvordan det kan ha betydning for helse.

Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvordan medforskere (ungdom) har opplevd og erfart medvirkning og deltagelse i UngHus-prosjektet, og videre belyse hvordan det kan ha hatt betydning for unges helse gjennom teori om opplevelse av sammenheng (OAS).

Metode: Studien har benyttet seg av en deltakerorientert tilnærming. Ved gjennomføringen av w orkshops har f ire ungd ommer bid rat t som med f orskere t il å svare på oppgavens forskningsspørsmål (Coyne & Carter, 2018). I tillegg til å bidra med sine egne erfaringer og opplevelser har medforskerne intervjuet to ungdommer og to forskere fra AFI for å belyse forskningsspørsmålene. Det ble deretter gjennomført en tematisk innholdsanalyse etter beskrivelse fra Johannessen et al. (2018) sin fremgangsmåte.

Hovedfunn: Studiens funn viser at medforskerne som har deltatt i UngHus-prosjektet har opplevd medvirkningen som tidkrevende, men verdifullt. Studien viser også at medforskere har blitt tryggere på seg selv, og at de har fått utviklet ferdigheter, økt systemforståelse og fått mestringsopplevelser som bidrar til å styrke OAS. Dette er egenskaper de tar med seg og som kan brukes i andre sammenhenger i livet og ikke bare inn i den aktuelle medvirkningen av ungdomshuset. Bekjentskapene og nye venner som kom med deltagelsen, ble ansett som betydelige og en viktig grunn for å medvirke.

Background: Adolescence holds a unique stage of human development and is an important time for laying the foundations of good health and preventing unfortunate life paths (Bekken et al., 2018). To achieve good health, it is nevertheless crucial that there exists an arena and space that makes that possible. UngHus is a project led by the Work Research Institute (AFI) and OsloMet and is an example of an innovation that seeks to increase participation and inclusion of young people. This is done by using participatory techniques by involving young people as co-researchers so that they can produce knowledge in which they then can use to meaningfully participate in the developments of youth-centers near them. Up-to-date knowledge about the importance of young people's participation is important, as it can contribute to increased knowledge about the value and benefits of involving young people in the participation processes and how that can be of importance for good health. Purpose: The purpose of this study is to investigate how the youth as co-researchers have experienced participation in the UngHus-project, and further shed light on how it may have had an influence on young people through the theory of sense of coherence (SOC). Method: The study has used a participatory approach by conducting workshops where young people have contributed as co-researchers to answer the thesis' research question (Coyne & Carter, 2018). The co-researchers have used their own experiences in addition to interviewing to other young people and two researchers from AFI. A thematic analysis was then carried out as described by Johannessen et al. (2018). Main findings: The study finds that that the co-researchers who have participated in UngHus have experienced the participation as time-consuming, but valuable. The study also shows that the youth have become more confident in themselves, and that they have developed skills, increased understanding of how the system works and gained experiences that contribute to strengthening of their SOC. The youth gained personal qualities that they can bring with them in other areas in life that are not just relevant to the participation of the specific youth centre. Acquaintances and new friends that came with the participation where considered an important reason to participate.