I hvilke tilfeller faller strøksservitutter bort til fordel for reguleringsplan?

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler problemstillingen tilknyttet bortfall av strøksservitutter til motstridende reguleringsplaner. Temaet har vært delvis uavklart i lengre tid, der det har vært oppe for domstolene ved flere anledninger. Ettersom det ikke finnes noen lovhjemmel som svar til problemstillingen, har rettssystemet måttet ta en konkret vurdering i hvert tilfelle spørsmålet har vært oppe.

Retten har måttet tolke servituttens stiftelsesgrunnlag og innhold i servitutten for å avgjøre om den er falt bort. Flere av sakene omhandlet i oppgaven gjaldt bortfall av negative servitutter til utviklings medfør. Oppgaven har som underproblemstilling hvilke forhold som medfører at en strøksservitutt faller bort til strøkets utvikling. Av rettspraksis fremgår det at det må tas en helhetlig vurdering med servituttens alder, mengden brudd av servitutten i området og hvordan strøket har endret karakter eller beholdt sitt preg.

Det finnes ingen bestemmelser som gir reguleringsplan forrang eller omvendt i vurderingen opp mot strøksservitutter. Hva som skal få forrang må vurderes i hvert enkelt tilfelle, der dette er stadfestet i Høyesterett og underliggende domstoler. I denne vurderingen er servituttens alder av betydning for om servitutten er bortfalt. Der det er forenlig må også tiltakshaver oppfylle vilkårene i reguleringsplanen og servitutten. For at strøksservitutter skal falle bort til fordel for reguleringsplaner fremgår det av rettspraksis, at bestemmelsene i servitutten medfører en ikke-bruk eller utilsiktede følger for eiendommen. Også der servituttens alder tilsier at den er bortfalt kan være av betydning i kollisjonstilfelle med reguleringsplan.

This master's thesis deals with the problem associated with the disappearance of district easements to conflicting zoning plans. The topic has been partly unresolved for a long time, where the topic has been before the courts on several occasions. As there is no legal basis in response to the problem, the judicial system has had to make a specific assessment in each case the question has been raised. The court has had to interpret the easement's foundation basis and content of the easement to determine whether it has lapsed. Several of the cases dealt with in the thesis concerned the loss of negative easements as a result of development. The sub-problem has as subproblem which conditions mean that a district easement falls away to the development of the district. The case law states that a comprehensive assessment must be made with the age of the easement, the amount of breach of the easement in the area and how the district has changed character or retained its character. There are no provisions that give the zoning plan priority or vice versa in the assessment against district easements. What is to take precedence must be considered in each individual case, where this has been confirmed in the Supreme Court and underlying courts. In this assessment, the age of the easement is important for whether the easement has lapsed. Where it is compatible, the developer must also fulfill the conditions in the zoning plan and the easement. In order for district easements to fall away in favor of zoning plans, it appears from case law that the provisions in the easement entail a non-use or unintended consequences for the property. Even where the easement's age indicates that it has lapsed can be important in the event of a collision with a zoning plan.