| dc.description.abstract | BAKGRUNN: Røyking er et alvorlig folkehelseproblem som både reduserer antall leveår og livskvalitet for de som røyker, og som påfører samfunnet store økonomiske utgifter. Å slutte å røyke er for mange utfordrende, og mange trenger derfor flere forsøk for å bli røykfrie. Helsemyndighetene i Norge ønsker at færre skal begynne å røyke og flere skal slutte å røyke. Derfor har myndighetene lagt til rette for ulike hjelpetiltak for de som ønsker støtte for å slutte å røyke. Et tiltak er røykeslutt-applikasjoner. Det finnes to norske røykeslutt-applikasjoner, utviklet av Helsedirektoratet og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, henholdsvis Slutta og Røykeslutt. Applikasjoner er en programvare som kan lastes ned på smarttelefoner eller nettbrett. Røykeslutt-apper er utviklet for å kunne gjøre røykesluttprosessen lettere.
PROBLEMSSTILLING: Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke erfaringer og opplevelser personer har når de bruker en røykeslutt-applikasjon når de skal slutte å røyke. Hvordan opplevde de å bruke en applikasjon ved livsstilsendringer? For å kunne belyse dette var det viktig å finne ut hvordan applikasjonen var blitt brukt, og hvordan motivasjonen til brukerne utviklet seg gjennom røykesluttprosessen.
TEORI: Tre ulike modeller/teorier har blitt vektlagt i oppgaven. Disse er konsekvensteori, brukernytteteori og en modell for endringsprosesser
METODE: Oppgaven bruker kvalitativ metode med forskningsintervju som design. Syv forskningsintervju er gjennomført. Informantene var syv kvinner i alderen 23-67 år som hadde røykt mellom 10-20 røyk daglig i 5-40 år. Fire var fremdeles røykfrie når intervjuene ble gjennomført. I analysen brukes Giorgis fenomenologiske analyse, modifisert i Malterud (2011). Det er også foretatt samtaler med en ansatt på en Frisklivssentral, her er kun feltnotater utarbeidet.
EMPIRI: Det foreligger erfaringsdata på områdene media/applikasjon og livsstilsendringer. Det finnes forskning som omhandler hvordan applikasjoner kan påvirke håndteringen av ulike sykdommer, forskning om applikasjoner kan påvirke livsstilsendringer og videre hvilke faktorer som påvirker livsstilsendringer. Imidlertid er det ikke funnet forskning på koblingen mellom de to fagfeltene, altså hvordan det oppleves å bruke applikasjon ved livsstilsendringer.
FUNN: Informantene hadde ulike erfaringer og opplevelser ved bruk av røykeslutt-app. Flere opplevde en stor støtte og motivasjon og en ekstra trygghet da de skulle prøve å bli røykfrie ved å benytte applikasjon. De følte at den hadde mye mer effekt enn flere massemediekampanjer og var positive til at myndighetene var blant aktørene som hadde utviklet en røykeslutt-app. Spesielt var det personene som hadde blitt røykfrie som var mest positive til bruk av røykeslutt-app. To av informantene som hadde begynt å røyke igjen var derimot mindre positive til bruken av app. De opplevde appen som masete og satt igjen med negative erfaringer ved bruk av røykeslutt-app for livsstilsendring.
KONKLUSJON: Hovedfunnene i studien gir innsikt i hvordan røykeslutt-app oppfattes av brukerne. Røykeslutt-app kan ha en forsterkende effekt hos de personene som klarer å slutte å røyke, de sitter igjen med positive erfaringer og opplevelser av appen. De som ikke klarer å slutte å røyke har negative opplevelser av appen, de kan oppleve den som mastete og som en funksjon som tar mye av batterikapasiteten på telefonen. Men studien som er gjennomført i forbindelse med denne masteroppgaven er imidlertid for liten til å kunne beskrive fenomenet komplett. | nb_NO |
