Lokal forvaltningsmodell i Forollhogna verneområde

Abstract

Denne oppgavens tema omhandler lokal forvaltning av verneområder. Det man kan betegne som etableringsfasen av verneområder i Norge er mer eller mindre gjennomført, og fremover er fokus hvordan verneområdene forvaltes. I oppgaven undersøkes hvilke utfordringer den lokale forvaltningsmodellen står overfor når det gjelder samordning av byggesaksbehandling i landskapsvernområder i tilknytning til Forollhogna nasjonalpark. For å finne svar på dette har vi tatt utgangspunkt i forvaltningen av landskapsvernområdene Vangrøftdalen‐Kjurrudalen (Os kommune) og Londalen‐Ørvilldalen (Tolga kommune) i Hedmark fylke, og gjennom dette undersøkt hvordan samordning mellom nasjonalparkstyre og kommune fungerer, i tillegg til hvordan samordning med øvrige ansvarlige organer går til. Oppgaven tar også for seg hvordan forskjellige planer for området legger føringer og grunnlag for en helhetlig byggesaksbehandling. Oppgavens empiri består av semistrukturerte, kvalitative intervjuer med representanter fra verneforvaltningen i Forollhogna, deriblant deler av nasjonalparkstyret nasjonalparkforvalter, samt representanter fra administrasjonen i kommunene Tolga og Os og Fylkesmannen i Hedmark. I tillegg er det foretatt dokumentanalyse av sak‐, planog styringsdokumenter i tilknytning til byggesaksbehandling. For å belyse oppgavens problemstilling er det benyttet to eksempler på byggesaker fra de utvalgte landskapsvernområdene. Oppgavens teoretiske innfallsvinkel benytter ulike teoretiske tilnærminger til hvordan samordning fungerer, og hvordan dette kan oppnås gjennom nettverk og hierarki. I analysen av empirien drøftes samordningen mellom nasjonalparkstyret og kommune for å definere hvilke former og nivå av samhandling som foreligger. Resultatene fra studien peker på flere utfordringer knyttet til samordning, og det virker å være et sammensatt bilde for hvordan nasjonalparkstyret og kommunene oppnår helhetlig byggesaksbehandling i landskapsvernområdene. Gjennom intervjuene beskrev informantene fra både den kommunale forvaltningen og verneforvaltningen sine oppfatninger av hva som oppleves som utfordrende. Mange av byggesakene i landskapsvernområdene er kompliserte, ofte med hensyn til vurdering av kulturhistorisk verdi, og avklaringer rundt dette krever fagkunnskap. Nasjonalparkstyret er i stor grad avhengig av kompetanse som finnes i kommunen og fylkeskommunen. Nettverket mellom det administrative kontaktutvalget og nasjonalparkforvalteren er derfor en viktig brikke for at nasjonalparkstyret effektivt skal kunne utøve sin rolle. Nasjonalparkforvalteren spiller en viktig rolle som brobygger i et til dels sårbart nettverkssystem. Det har vært ulike oppfatninger blant sentral vernemyndighet og den lokale vernemyndigheten angående bygninger i landskapsvernområders formelle vernestatus, og sektorinteresser for bygningsvern kan legge sterke føringer for hendelsesforløpet i byggesaker. De ulike planene i området legger i mindre grad grunnlag for helhetlig byggesaksbehandling. Funnene i oppgaven tyder også på at de organisatoriske betingelsene i den lokale forvaltningsmodellen stiller til dels store krav til god samordning. Det må tas med i vurderingen at forvaltningsmodellen er forholdsvis ny, og innarbeidelse av rutiner og erfaringer er noe som skjer over tid.

This thesis deals with local management of protected areas. The phase of establishing protected areas in Norway is more or less completed, and up front is how to deal with the protected areas are to be managed. This thesis examines the challenges related to the local management model concerning coordination of building permits in landscape areas adjacent to the Forollhogna National Park. To answer this we have focused on the management of protected landscape areas Vangrøftdalen‐Kjurrudalen (Os municipality) and Londal‐Ørvilldalen (Tolga municipality) in Hedmark County, and through this investigated how the coordination between the national park board and the municipalities works, in addition to how the coordination with other responsible agencies goes. The thesis also examines how different plans for the protected area provide guidelines and a basis for holistic building permits. The empiricism in this thesis consists of semi‐structured, qualitative interviews with representatives from the conservation management in Forollhogna, including members of the National park board, the National park manager and representatives from the administration in the municipalities Tolga and Os and the County governor of Hedmark. In addition, it has been conducted a document analysis of building permit protocols, management plans, planning‐ and policy documents related to building permits. To illustrate the main topic of the thesis, it has been used two examples of building aplications from within the selected Landscape protecion areas. The thesis utilizes various theoretical approaches to how coordination works, and how this can be achieved through network and hierarchy. In the analysis of the empirical data, the coordination between National Board and council are being discussed, to define what forms and level of interaction that exist. The study results indicate several challenges related to coordination, and it seems to be a complex picture of how the National Park Board and municipalities achieve a holistic management of building permits in protected landscape areas. Through the interviews , the informants from both the municipal administration and conservation management described their perceptions of what is perceived as challenging. Many of the building applications in landscape conservation areas are complex, often with regard to assessment of historical value and, clarifications of such matters requires expert knowledge. The National Park Board is largely dependent on the expertise that exists in the municipality and in the county. The network between the administrative contact committee and the National Park Manager is therefore an important part for the National Park Board to effectively exercise their role. The National Park Manager plays an important role as a bridge in a somewhat vulnerable network system. There have been different views among both the central protection authority and the local conservation authority regarding the formal conservation status of buildings in the protected Landscape area's, and sectoral interests for heritage conservation can add strong guidelines for how in building applications goes. The various plans in the area adds poor guidelines for a holistic management of building applications. The thesis also suggests that the organizational conditions of the local management model sets some major requirements for good coordination. It must be taken into consideration that the management model is relatively new, and the incorporation of practices and experiences is something that happens over time.