Rådmenn om ledelse, styring og endringsvillighet

Abstract

I denne oppgaven har seks rådmenn blir intervjuet om balansen mellom styring og ledelse og deres endringsvillighet som følge av dette. Valget falt på semistrukturert intervju på grunn av kompleksiteten til rådmannrollen som vanskeliggjør å forutse alle de faktorer som påvirker dem. De intervjuede lederne er rådmenn i Bø, Oppdal, Orkanger, Rennebu, Søndre Land og Ås. I oppgaven er disse omtalt som med navnene til kommunen. Oppgaven utforsker om rådmannens sin endringsvillighet er knyttet til styrkeforholdet mellom ledelse og styring. Allmenheten har en tendens til å se på rådmenn som styrere og teorien er at disse er dårligere egnet til å lede endring. Samtidig er rådmenn ledere over store organisasjoner og kan da være mer ledere enn det samfunnet forventer av dem. De er pålagt en del styringsoppgaver, men må også funke som ledere. Oppgaven ser på hvordan rådmenn balanserer disse to sidene av arbeidet og finne ut om forskjellene som finnes her har utslag i hvor endringsvillig de er. Endring i denne formen menes både som innovasjon – omtalt som endring de påvirker selv, og endring som kommer utenfra, heriblant fra skiftende demografi, bølgene av ny teknologi og signaler om endringer fra statens side. De spurte rådmennene anser seg selv som mer ledere enn administratorer, selv om dagene deres og organisasjonsstrukturen deres er former som preger mye styring og kontroll. De hadde til felles at de ikke så risikoen ved innovasjon. I stedet var det en nødvendighet for alltid å kunne forberede de tilbudene kommunene hadde i dag. Rådmennene hadde også mer eller mindre likt syn på teknologi også selv om noen av mer skeptiske til de endringene som kom med dette enn andre. Alle hadde ønske om å kunne bruke teknologi for å bedre kommunen. Problemet til mange kommuner og derfor deres rådmenn var lover, regler og økonomiske ressurser som hindret dem i å kunne ta tak i teknologiendringene så fort de kunne. Forskjellene mellom rådmennene kom til synet på demografi og taklingen av statens signaler om endringer. Oppgaven kan ikke konkludere at styrkeforholdet mellom ledelse og styring hos rådmennene er den avgjørende faktoren som bestemmer endringsvilligheten deres. I stedet er de påvirket av mange faktorer, der ledelse og styring er en del av mange variabler som utformer endringsvilligheten til de forskjellige rådmennene. De skilte også veldig på hva slags endring de sto ovenfor. SUMMERY In this thesis, six municipal chief executives have been interviewed on the balance between management and leadership, and their willingness to change their organization because of this. The choice fell on semi-structured interview because of the complexity of the chief executive role which makes it difficult to predict all the factors that affect them. The leaders that have been asked are the chief municipal executives of the municipalities of Bø, Oppdal, Orkanger, Rennebu, Søndre Land and Ås. In the thesis these are mentioned by the names of their municipalities. The thesis explores whether or not the chief municipal executive's willingness to change is connected to the balance of power between leadership and management. The public has a tendency to look at chief municipal executives as managers, and the theory is that they are less suitable to lead changes. At the same time, they are leaders of big organizations, and can therefore be stronger leaders than the society expects them to be. They are required to do some control tasks, but they also need to work as leaders, and the thesis looks at how chief municipal executives balance these two sides of their job, and see if these differences that can be found here can have an effect on how willing they are to change. Change in this case means both innovation – mentioned as changes they themselves are affecting, and changes that come from the outside, whether it be a change in demographics, new waves of technology, and signals of change coming from the state. The chief municipal executives look at themselves as leaders, even though their days and organizational structure are in great deal influenced by management and control. They have in common that they did not see innovation as a risk. On the contrary, there is always a need to improve what the municipalities are offering today. The chief municipal executives also had a more or less similar view on technology, even though some were more skeptical to these changes than others. They all had a wish to use technology in order to improve their municipality. Many municipalities' problem, and therefore also the problem of their chief municipal chief, is laws, rules and economical resources that prevented them from initiating technological changes as fast as they would like. The differences between the chief municipal executives were their views on demographics, and dealing with the signals of changes coming from the state. The thesis can not conclude that the balance of power between leadership and management for chief municipal executives is the decisive factor that determines their willingness to change. Instead they are influenced by many factors, where the balance between leadership and management is one out of many variables that shape the different chief municipal executives' willingness to change. It also made a difference for the chief executives what kind of change they were up against.