Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorElvevold, Tine Rolstad
dc.contributor.authorSlatta, Kristina Linnea
dc.date.accessioned2015-03-16T10:09:48Z
dc.date.available2015-03-16T10:09:48Z
dc.date.copyright2014
dc.date.issued2015-03-16
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/279302
dc.description.abstractVi ønsket å benytte masteroppgaven til å se nærmere på én av faktorene som kan bidra til et organisasjonsverktøys suksess. Med utgangspunkt i en studie Røvik gjennomførte på 1990-tallet, hvor han identifiserte fellestrekk i litteraturen om ulike institusjonaliserte organisasjonsverktøy, ble denne oppgaven til. Røviks studie resulterte i syv foreslåtte fellestrekk; sosial autorisering, universalisering, produktivisering, tidsmarkering, harmonisering, dramatisering og individualisering, som han mente bidrar til at organisasjonsverktøy blir institusjonalisert. Vi valgte å se nærmere på i hvilken grad vi kunne identifisere felles kjennetegn i litteraturen om organisasjonsverktøyene lean, balansert målstyring og benchmarking. Vi tok først og fremst sikte på om de syv fellestrekkene Røvik identifiserte også var representert i våre utvalgte analyseenheter, og dermed støttet opp under Røviks funn, men ønsket også å se om vi fant andre felles kjennetegn i litteraturen. For å besvare problemstillingen valgte vi å foreta en kvalitativ innholdsanalyse av litteraturen om de tre verktøyene. Utvalget vårt besto av totalt tolv ulike bøker, hvorav fire om hvert verktøy. Analysen viste at flere av Røviks syv foreslåtte fellestrekk var sterkt representert i analyseenhetene, og vi kan dermed si at denne studien støtter opp under flere av Røviks tema. Det ser altså ut til å være tydelige indikasjoner på at felles kjennetegn eksisterer i konseptlitteraturen, uavhengig av organisasjonsverktøy. Vi avdekket også et par nye tema som opptrer som felles kjennetegn for et flertall av analyseenhetene i denne studien. Det første var tema vi identifiserte var at forfatterne hadde et stort fokus på fallgruver, altså fallgruvefokusering. Videre så vi at samtlige av analyseenhetene hadde et fokus på hvordan det er hensiktsmessig for en leder å opptre når verktøyet skal implementeres i organisasjonen. Vi valgte å klassifisere dette som ledelsesorientering.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.rightsNavngivelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/*
dc.subjectorganisasjonsoppskrifternb_NO
dc.subjectinstitusjonalisertnb_NO
dc.titleInstitusjonaliserte organisasjonsoppskrifter : kan litteraturen bidra til å forklare dere popularitet?nb_NO
dc.title.alternativeInstitutionalized organization recipes - can the literature contribute to explain their popularity?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240nb_NO
dc.source.pagenumber112nb_NO
dc.description.localcodeM-ØAnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 3.0 Norge