Teknologilæring i norsk vannkraft

Abstract

Hovedmålet med denne oppgaven var å se om vi kunne etablere en læringskurve for norsk vannkraft som grunnlag for ny politikk. Dette ble gjort med utgangspunkt i to datasett som beskrev kostnad per installerte MW kapasitet. Det første omfattet utbygginger utført i perioden 1956-1985. Det andre tok for seg utbygginger mellom 1996 og 2014. De eldre kostnadsdataene beskriver primært stor vannkraft, mens de nyere utbyggingene hovedsakelig omhandler småkraftutbygging. Det ble derfor også undersøkt læringsrater for de to periodene separat for å se om en læringskurve for stor vannkraft kan gi innspill til politikk for småkraft. Læringskurvene for stor vannkraft ga positive læringsrater, 21,27 % for totalkostnadene. Men R²-verdien på 0,16 viser en dårlig forklaringsverdi for kostnadsutviklingen ved bruk av læringskurven. Det er store kostnadsvariasjoner mellom utbyggingene. Det var spesielt overraskende å se store svingninger innen elektromagnetisk kostnad, som ifølge litteraturen skal ha mer stabile priser. For småkraftdominert utbygging ga læringskurvene negative læringsrater, – 82 % for alle utbygginger i datasettet, men med store variasjoner mellom utbyggingene og en R²-verdi på bare 0,019. Læringskurven for hele perioden 1956-2013 ga en positiv læringsrate på 6,6 %, men her var forklaringsverdien svært liten med en R²-verdi på 0,0311, som er for lavt til å konkludere med en etablert læringskurve for vannkraft. Årsaker til de ulike læringsratene og det store kostnadsspennet ble undersøkt. Bildet er komplisert. Noe av grunnen til nåtidens kostnadsøkning ligger i at de beste prospektene ble bygget ut først. Det er også varierende anbudspriser på elektromagnetisk utstyr innen småkraften. Men det er mulig at stedsspesifikke forhold er så viktige at store kostnadsvariasjoner mellom kraftverk er en naturlig del av vannkraften, og at den positive læringsraten for hele perioden ikke er så uforklart som R²-verdien tyder på. Dette krever mer forskning og bedre data, og vi kan ikke konkludere med en etablert læringskurve for vannkraft som grunnlag for ny politikk med den eksisterende informasjonen. The main objective of this study was to see if we could establish a learning curve for Norwegian hydropower as a basis for new policy. This was done using two sets of data describing the cost per installed MW capacity. The first included the developments carried out in the period 1956-1985. The second dealt with the developments between 1996 and 2014. The older cost data describe primarily large hydropower, while the more recent developments concern mainly small hydro development. For that reason, the learning rates for the two periods were also investigated separately to see whether a learning curve for large hydropower can provide input to policy for small hydro. Learning curves for large hydropower showed positive learning rates, 21.27% for total costs. But the R² value of 0.16 indicates poor explanatory value for cost reduction using the learning curve. There are huge cost variations between developments. It was especially surprising to see large fluctuations in electromagnetic costs, which according to the literature should have had more stable prices. For small hydro development, learning curves gave negative learning rates, - 82% for all plants in the data set, but with huge variations between developments and an R² value of only 0.019. The learning curve for the whole period 1956-2013 produced a positive learning rate of 6.6%, but the explanatory value was very small with an R² value of only 0.0311, which is too low to conclude that a learning curve for hydropower has been established. Reasons for the different learning rates and the large cost range were investigated. The picture is complicated. Part of the reason for today's cost increase is that the best prospects were developed first. The prices for electromechanical equipment also vary in small hydro. But it is also possible that the site-specific conditions are so important that large cost variations between plants are a natural part of hydropower, and that the positive learning rate for the entire period is not as unexplained as the R² value suggests. This requires more research and better data; we cannot conclude that a learning curve for hydropower has been established as a basis for new policy with the existing information.