Quality of drinking water in Afghanistan

Abstract

Norwegian peacekeeping operations abroad operate under different conditions than civil water supply in Norway. It may be poor access to drinking water of satisfactory quality, there is a greater daily intake of water and that the composition of personnel is not a cross-section of the population in Norway. In the present work it is examined whether or not the groundwater in Maimanah and in Kabul, Afghanistan has a satisfactory water quality, as well as if the limits set in the Civil Norwegian Drinking Water Regulations is appropriate. Civilian Norwegian laws and regulations within the food area is not enforceable abroad, but the Norwegian Armed Forces (NAF) chooses to deal with the regulations governing. The fieldwork related to this master consisted in withdrawal of water samples from wells in connection with military camps where there is deployed Norwegian military forces in Afghanistan. The water was analyzed for the determination of 59 different elements using ICP-MS (Agilent 8800 Triple quadrupole ICP-MS) to identify the content of inorganic elements in groundwater. Microbiological parameters were not considered in the present work. Theoretical part of this thesis was a risk assessment in two parts. The first part was to calculate the inherent adaptive properties of Drinking Water Regulations when consuming 10 liters of drinking water per day, no time limit defined. Drinking water should have values corresponding limits in the regulations, as well as values corresponding limit value plus 50%. The second part of the risk assessment was to use the results from the chemical analyses, and assess whether this water would pose a health risk when consuming 10 liters a day, no time limit. Work shows that groundwater from KAIA, Kabu,l in an amount of 10 liters a day, may not be used as drinking water approved under the Drinking Water Regulations. However, groundwater from Maimanah, Faryab, in an amount of 10 liters a day, may be used as drinking water approved under Drinking Water Regulations. Norske fredsbevarende operasjoner i utlandet opererer under andre forutsetninger enn sivil vannforsyning i Norge. Det kan være dårlig tilgang på drikkevann av tilfredsstillende kvalitet, det er et større daglig inntak av drikkevann samt at sammensetningen av personell ikke er et tverrsnitt av populasjonen i Norge. I denne masteroppgaven er det undersøkt om grunnvann i Maimanah og i Kabul, Afghanistan har en tilfredsstillende drikkevannskvalitet, samt om sivile norske grenseverdier (”Drikkevannsforskriften”) er hensiktsmessig. Sivile norske lover og forskrifter innen næringsmiddelområdet er ikke rettskraftige i utlandet, men Forsvaret velger å forholde seg til regelverket som styrende. Feltarbeidet i tilknytning til denne masteren bestod i uttak av vannprøver fra brønner i tilknytning til militær leire hvor det er deployert norske militære styrker i Afghanistan. Vannet ble analysert for bestemmelse av 59 ulike elementer ved bruk av ICP-MS (Agilent 8800 Triple Quadrupole ICP-MS), for å kartlegge innholdet av uorganiske grunnstoffer i grunnvannet. Vurderinger av mikrobiologiske parametre ligger utenfor denne oppgaven. Teoretiske delen av oppgaven var en todelt risikovurdering. Første del var å regne på de iboende adaptive egenskapene til Drikkevannsforskriften ved et inntak på 10 liter drikkevann per dag, ingen tidsbegrensning definert. Drikkevannet skulle ha verdier tilsvarende grenseverdiene i forskriften, samt verdier tilsvarende grenseverdien pluss 50 %. Den andre delen av risikovurderingen gikk ut på å benytte analyseresultatene fra feltarbeidet, og vurdere om dette vannet ville utgjøre en helserisiko ved et inntak på 10 liter om dagen, ingen tidsbegrensning. Arbeidet viser at grunnvann fra KAIA, Kabul ikke vil kunne benyttes som drikkevann, i en mengde på 10 liter om dagen, godkjent i henhold til Drikkevannsforskriften. Grunnvann fra Maimanah, Faryab vil kunne benyttes som drikkevann i en mengde på 10 liter om dagen, godkjent i henhold til Drikkevannforskriften.