| dc.description.abstract | Den regionale rovdyrnemnda i Midt-Norge (region 6) har satt i gang en evaluering av enkelte
deler av den regionale forvaltningsplanen. I den sammenheng har rovviltnemnda bedt om innspill
fra forskningsmiljøa for å kartlegge muligheter og eventuelle konsekvenser av foreslåtte endringer
i forvaltningen av bjørn og jerv i regionen. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk
og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fikk i oppdrag å samarbeide om
en slik kartlegging. Det ble bedt om faglige råd innenfor tre tematiske områder.
Den første oppgava var å vurdere potensialet i, og konsekvensene av, en eventuell flytting eller
endring i yngleområdet for bjørn i regionen. Evalueringen konkluderte med at det var urealistisk
å forvente at reproduserende binner vil etablerer seg i andre områder enn det nåværende yngleområdet
i Nord-Trøndelag, på grunn av den lave spredningsevnen hos binner og fordelingen
av prioriterte beiteområder i naboregionen. Selv om en fikk reproduserende bjørn i et eventuelt
nytt område, vil en slik endring ha flere negative konsekvenser: (1) Det vil ta lenger tid å nå det
regionale bestandsmålet. (2) Populasjonen i et eventuelt nytt område vil være mindre stabil. (3)
Konflikten med husdyr vil øke fordi nye beiteområder blir eksponert for bjørn, og en ikke fullt ut
kan dra nytte av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak som er gjennomført eller er under
gjennomføring i tilknytning til det eksisterende yngleområdet.
Den andre oppgaven var å svare på et sett spørsmål knyttet til konsekvensene av en endring i
yngleområdet for jerv i Sør-Trøndelag fylke ved å fjerne Forollhogna fra den nåværende sonen
for yngling. Evalueringen konkluderte med følgende: (1) Dette vil ikke ha dramatiske effekter på
nivået av genflyt mellom den relativt isolerte sørvestlige norske delpopulasjonen og den skandinaviske
hovedpopulasjonen. (2) Det er nok rom innen den gjenværende sonen til at fylket fortsatt
kan oppnå målet om tre årlige ynglinger. Flere ynglinger innen den gjenværende sonen vil føre
til at tettheten av jerv øker lokalt, og dermed kan en også forvente en økning i konfliktnivået med
både tamrein og sau i dette området. (3) Endringer i jervepopulasjonen vil ha begrenset effekt
på villreinpopulasjonen. (4) Forollhognaregionen ligger innen et nettverk av vernede områder
med ulike verneformål, som inkluderer både bevaringen av et intakt fjelløkosystem og et kulturlandskapsområde
med høy biodiversitet. Å oppnå begge disse målene vil kreve en ny tilnærming
som tillater både jerv og en økning av antallet beitende storfe i området. (5) Mangelen på koordinering
mellom forvaltningssoner på tvers av fylkesgrenser i Forollhogna skaper en vanskelig
situasjon for alle involverte parter. Det er sterkt anbefalt at endringer i forvaltningen av jerv blir
koordinert mellom de tre forvaltningsregionene som har jerv i Sør-Norge.
Den tredje oppgaven fokuserte på beitepotensialet i Forollhogna. Eksisterende data indikerer at
det er et signifikant potensiale for å øke tettheten av husdyr i området, og at en økning i antall
husdyr (spesielt storfe) faktisk er nødvendig for å oppnå målene om å bevare dette biodiversitetsrike
kulturlandskapet.
Jerv, bjørn, sau, tamrein, rovviltnemnda, konflikt, yngleområde, sonering, wolverine, bear, sheep, semi-domestic reindeer, zoning, conflict | |