| dc.description.abstract | Rapporten presenterer resultater fra et samarbeidsprosjekt mellom NINA og NORSKOG. Vi har sammenliknet samme type død ved i de tre forvaltningskategoriene naturreservat, nøkkel-biotop og slutthogsthensyn (kantsoner og gjensatte grupper av livsløpstrær), og sett på artsan-tall og -sammensetning av både biller i nydød osp og sopp på granlæger. Undersøkelsen er foretatt i fire ulike landskaper i Sørøst-Norge, nær Oslo, i sør- til mellomboreal sone. Gran er dominerende treslag, og alle stokkene har vært valgt ut fra blåbær- eller småbregneskog.
For insektsundersøkelsen, som ble utført i tre av landskapene, ble det felt ferske ospetrær, kappet i lengder på 1 meter. De ble plassert ut stående og parvis med 1,5 meters mellomrom, ett par per prøveflate. Alle tre arealavsetningskategorier ble studert i tre landskap, med 24 stokkpar i hvert av dem, 72 stokkpar totalt. En vindusfelle ble festet til hver stokk. Med to stok-ker var det mulig å sammenlikne billemangfoldet som ble tiltrukket av stokkene med det som faktisk ble produsert i stokkene. For å få til dette ble en av stokkene tildekket med et nett an-nethvert år, etter at begge var åpne for kolonisering i år 1. Vindusfellen hang inne i nettet og fanget insekter som klekket fra stammen.
Av vedlevende billearter som inngår i analysen her, ble det registrert 345 arter med til sammen 13208 individer, av 573 arter fanget totalt. Mange arter ble funnet i lave antall; 60 vedlevende arter (17 % av alle vedlevende arter) kun med ett individ. Den vanligste arten, kortvingen Hap-loglossa villosula, forekom med 775 individer (6 % av alle vedlevende individer). 154 av de vedlevende artene er tilknyttet osp i større eller mindre grad, mens 11 har osp som eneste eller foretrukne treslag. Til sammen 21 arter er truet eller nær truet.
Både vanlige og rødlistede biller som er tilpasset å leve i nydød osp, syntes langt på vei å kun-ne utnytte slikt substrat uavhengig av om det var lokalisert i et naturreservat, en nøkkelbiotop eller i et slutthogsthensyn. Biller som er spesialisert til å leve i nydød osp, ble fanget i lik arts-rikdom i våre eksperimentstokker i alle tre kategoriene, mens de øvrige ospeassosierte billear-tene hadde høyest artsrikdom i tilknytning til stokker som stod i nøkkelbiotopene. Slutthogst-hensyn-stokkene tiltrakk seg det høyeste artsmangfold av vedlevende biller totalt, inkludert mange arter som ikke kan leve i våre eksperimentstokker. Dette indikerer at forekomst av til-strekkelige mengder egnet dødved-substrat er viktigere enn hvor i landskapet det forekommer, for denne gruppen av biller og i våre studielandskap.
Vedboende sopp ble registrert på 390 granstokker, fem for hvert par av ospestokker. For to av landskapene ble alle de tre kategoriene undersøkt, mens for de to øvrige landskapene ble stu-dert bare naturreservat og nøkkelbiotop. Til sammen ble det registrert 205 arter av vedboende sopp, fordelt på 30 poresopper, 169 barksopper og 8 corticoide heterobasidiomyceter. Hele 69 arter ble bare funnet én gang, mens fem arter hadde over hundre stokkforekomster. Totalt ble det observert 23 rødlistearter. Disse utgjorde 161 (5,9 %) av totalt 2745 stokkforekomster. I tillegg ble det undersøkt et antall granlæger i granplantasjer med ungskog, samt foretatt noen mer kvalitative studier i mer påvirket gammelskog. Svært få av disse stokkene hadde rødliste-artsforekomster.
Norge, Vestskogen, Østmarka, Nordmarka, Hadelandsåsen, vedboende sopp, biller, skogbehandling, gammelskog, fragmen-tering, rødliste, vedlevende, naturreservat, kantsone, slutt-hogsthensyn, evighetstrær, nøkkelbiotop, MiS (miljøregistrering i skog), naturtypelokalitet,
Norway, wood-inhabiting fungi, beetles, forest management, old forest, old-growth, fragmentation, red list, saproxylic, nature re-serve, margin zone, retention patch, woodland key habitat, for-est environmental inventories, nature type locality | |