Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorOliversen, Frode
dc.date.accessioned2015-02-27T12:58:36Z
dc.date.available2015-02-27T12:58:36Z
dc.date.copyright2014
dc.date.issued2015-02-27
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/278052
dc.description.abstractJeg har i denne oppgaven sett nærmere på erfaringer med bruk av balansert målstyring (BMS) i norske mellomstore og store bedrifter. BMS er en helhetlig styringsmodell som har vært eksisterende i over 20 år, og er en av de mest brukte styringsverktøyene i verden. Oppgaven er basert på Kaplan og Nortons BMS-modell , som er bygget rundt et rammeverk bestående av fire standard perspektiver. Konseptet legger vekt på både finansielle og ikke-finansielle styringsparametere, og ble i hovedsak utviklet for store amerikanske bedrifter. Oppgaven evner å besvare følgende hoved- og underproblemstilling: ”Hvilke erfaringer har norske bedrifter med hensyn til bruken av balansert målstyring?” ”Hvordan fordeler erfaringene seg med bruk av balansert målstyring i henholdsvis privat- og offentlig sektor?” Problemstillingene er utarbeidet med hensyn til at det foreligger svært få studier som ser på erfaringer med bruk av BMS som et helhetlig styringskonsept. Således var det også en motivasjon å kunne se på hvordan erfaringene skiller seg fra henholdsvis privat- og offentlig sektor. Studien er basert på en kvantitativ undersøkelse blant norske bedrifter, og i forbindelse med innhenting av primærdata ble det benyttet en elektronisk spørreundersøkelse levert og distribuert av Questback. Utvalget er basert på norske mellomstore og store bedrifter, hvor undersøkelsen ble distribuert ut til totalt 5268 bedrifter. Jeg mottok totalt 534 svar, hvor 145 av disse var gyldige til å kunne besvare problemstillingene. Resultatene fra undersøkelsen viser at utfordringer knyttet til bruk av BMS i mindre grad er et problem blant norske mellomstore og store bedrifter. Ulike elementer knyttet til BMS benyttes i større grad i norske mellomstore og store bedrifter, hvor også fordelene med å benytte seg av BMS i all hovedsak finner sted. Oppnådde resultater med hensyn til bruk av BMS er i mindre grad utbredt, men hvor oppnåelsen i noen av resultatene er større enn i andre. Det viser seg også at det er bedrifter i privat sektor som har mest positive erfaringer med bruk av BMS, hvor resultatene i offentlig sektor er mer beskjedne. I have in this report considered on the experience with use of Balanced Scorecard (BSC) in Norwegian medium sized and large enterprise. BSC is a complete model which has existed for more than 20 years and is one of the most used management tool in the world. The report is based on Kaplan's and Norton's BMS models, which are build on a framework consisting of four standard perspectives. The consept emphasize financial and non-­‐financial key performance indicator. The report tries to answer the following main and sub research questions: “Which experiences have Norwegian enterprises regarding the use of Balanced Scorecard?” “How are the experiences with use of The Balanced scorecard spread in private and public sector respectively?” The research questions were prepared with regards to the fact that it exists only a few studies looking at experiences with use of BSC as a complete management tool. Such it was a great motivation for me to find out how the experiences differ in private contra public sector. The study is based on quantitative analysis among Norwegian enterprise. In obtaining underlying data it was used electronic questionaries delivered and distributed from Questback. The selection is based on Norwegian medium and large concerns, where the questionaries were delivered to totally 5268 concerns. I recieved 534 answers in total, most of which 145 answers were valid to answer the research questions. The result the analysis proves that challenges relating to the use of BSC is a problem for medium and large concerns just in a minor extent. Different elements relating to the use of BMS is used in a large extent in medium and large concerns, where also the advantages by using the BSC are present. Received results with regards to the use of the BSC is in minor extent seen, but where the received results in some extent is better than others. It is also proved that concerns in privat sector are the ones having the most positive experiences to the use of the BSC, whereas the results from the public sector is more modest.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectBalansert målstyringnb_NO
dc.subjectErfaringernb_NO
dc.subjectNorske bedrifternb_NO
dc.titleErfaringer med bruk av balansert målstyring : en surveyundersøkelse blant norske mellomstore og store bedrifternb_NO
dc.title.alternativeExperience with use of balanced scorecard : a survey in norwegian medium sized and large enterpricesnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213nb_NO
dc.source.pagenumber78nb_NO
dc.description.localcodeM-ØAnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel