How Northern pike’s (Esox lucius) traits, environmental factors, and angler characteristics infuence angling vulnerability explored though an angling experiment in Aremarksjøen

Abstract

Pike angling is a popular activity across large areas of the world. This activity has attained substantial research attention recently demonstrating potential impact on population size and composition, including both life-history traits and behaviour traits. In Norway, little research has been done on pike angling and inspired by mostly studies in other parts of the world, I explored pike catch vulnerability both from the pike's perspective (size and activity) and the angler's perspective (effort, angling method, and space use) in addition to environmental conditions. The research questions are: 1. What pike behaviour explained and what environmental conditions contributed to an increased pike angling vulnerability? 2. Were pikes caught by angling bolder than pikes caught in gillnets? 3. What could an angler do in Aremarksjøen to maximize his or her probability of catching a pike? In total, 26 pikes from the lake Aremarksjøen were caught by gillnet during spawning season or angling rods in late summer, fitted with acoustic tags, and released into a triangulation array of receivers that covered a lake section. Within the receiver array their threedimensional space use could be quantified and examined.

Gjeddefiske er en populær aktivitet over store deler av verden. Denne aktiviteten har i det siste blitt vist gjennom omfattende forskning å ha mulig påvirkning på populasjonsstørrelse og -sammensetning, som innebærer både livshistorietrekk og oppførsel. I Norge har lite forskning blitt gjort på gjeddefiske og i stor grad inspirert av studier gjort i andre deler av verden, undersøker jeg gjedders sårbarhet for fangst fra gjeddas perspektiv (størrelse og aktivitet) og fra fiskerens perspektiv (innsats, fiskemetode og områdebruk) i tillegg til miljøforhold. Spørsmålene jeg stiller er: 1. «Hvilken gjeddeatferd forklarte og hvilke miljøfaktorer hang sammen med økt gjeddefangbarhet?», 2. «Var gjedder fanget på stang modigere enn gjedder fanget i garn?» og 3. «Hva kan en fisker gjøre i Aremarksjøen for å maksimere sin sannsynlighet for gjeddefangst?». Totalt 26 gjedder fra Aremarksjøen ble fanget i garn i gyteperioden og på stang på sensommeren, merket med akustiske merker og frigjort i et trianguleringsnettverk av mottakere som dekket en del av innsjøen. Inne i nettverket kunne deres tre-dimensjonale bevegelser bli kvantifisert og undersøkt.