En kvalitativ undersøkelse av hvordan fysisk planlegging og infrastrukturutbygging påvirker jernbanens konkurransekraft

Abstract

Denne oppgaven presenterer og diskuterer hvordan statlig, regional og kommunal fysisk planlegging påvirker jernbanens rolle i Oslo og Akershus, hvor hovedtyngden i oppgaven ligger på den kommunale planleggingen. Dette undersøkes gjennom en studie av nasjonale, regionale og kommunale planer og føringer til prinsipper om bolig- og arbeidsplasslokalisering, bilregulerende tiltak, parkeringsrestriksjoner og arealbruk. I oppgaven brukes Ås og Ski i en case-studie hvor kommunens bruk av virkemidler undersøkes. Byene er utpekt som regionale byer i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og det forventes en høy befolkningsvekst i begge byene.

Internasjonale avtaler og mål ligger til grunn for ambisiøse klimamål i Norge. Transportsektoren står i dag for 41 % av de totale utslippene i Norge1(SSB, 2019a), hvor bilen står for hele 55 % av de totale utslippene for transport (Miljødirektoratet, 2019a). I strategien for å kutte utslippene i transportsektoren står nullvekstmålet sentralt, hvor målsetningen er at transportøkning i de største byområdene grunnet befolkningsveksten skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport. I det sentrale Østlandet er jernbanen beskrevet i nasjonale, regionale og kommunale planer som ryggraden i transportsystemet. Gjennom Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus viser planen til seks regionale byer og støtter seg til en flerkjernet byutvikling. Planen gir svake føringer for hvordan arbeidsplass- og boliglokalisering skal brukes for å øke jernbanens konkurransekraft. Planen bruker heller ikke bilregulerende tiltak i utbredt grad, og en polysentrisk byutvikling vil da generere mer bruk av bil, noe som svekker jernbanens konkurransekraft. Dette gjelder også i Ski og Ås, hvor virkemidler for å redusere bilbruk ikke blir tatt i bruk i tilstrekkelig grad.

På sikt vil det genereres et større behov for motorisert transport, samtidig som mulighetene for å drive jernbanen på en mest mulig miljøvennlig og rasjonell måte vil bli svekket. De stasjonsnære områdene blir ikke utviklet på en måte som styrker jernbanen best mulig, tettstedsspredning fører til økt bilbruk og bilregulerende tiltak blir ikke benyttet i tilstrekkelig grad, slik at jernbanens konkurransekraft blir mindre enn bilens.

This thesis presents and discusses how state, regional and municipal physical planning affects the role of the railroad in the Oslo & Akershus region. The focus of the thesis is on the municipal level of planning. This is explored through a study of national, regional and municipal plans and guidelines on housing and job locations, car and parking regulatory actions and use of area. In the thesis the towns of Ås and Ski is used in a case-study to investigate the municipal methods being used. These towns are pointed out in the "Regional plan for area and transport in Oslo and Akershus” and are expected to have a large growth of population in the coming years.