The microbial diversity of mesophilic starter cultures used in cheese production
Doctoral thesis
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2719257Utgivelsesdato
2017-11Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Doctoral theses (KBM) [121]
Sammendrag
For ages, humankind has preserved various foods by fermentation by lactic acid bacteria
(LAB), and fermentation of milk to obtain cheese can be traced back to the domestication of
cattle, at least seven millennia ago. An essential ingredient in contemporary production of
Dutch-type cheeses are the undefined mixed mesophilic (DL) starter cultures, which
contains unknown mixtures of Lactococcus lactis strains and Leuconostoc spp..
Bacteriophages infecting Lactococcus lactis, the major contributors in the acidification of
milk using mesophilic starter cultures, are recognized as the major cause of fermentation
failures in dairy fermentations, disrupting the acidification process and negatively affecting
the quality of the final product. The undefined mixed (DL) starter cultures are considered
more robust against phage attack than the defined cultures, a characteristic gained from their
large number of strains with diverse phage sensitivity. Starter cultures from different
manufacturers are known to give cheeses qualitatively different characteristics, and
performance differences are reported for different batches of the same starter culture, which
indicates dissimilar culture compositions. Information on the microbial diversity of starter
cultures is not publically available and tools to quantify the strain diversity or compare
compositional differences between starter cultures does not exist. The information provided
by the culture manufacturer with culture purchase does not include details beyond genus for
leuconostocs, or beyond subspecies for the lactococci.
In this study, the diversity of bacteria and their bacteriophages in starter cultures and
dairy samples collected from three major cheese plants in Norway was investigated using
molecular and DNA-sequencing based approaches. Use of a milk based-medium (GMA) in
addition to the traditional M17 was instrumental in capturing a larger diversity of bacteria
from starter cultures, which consequently increased the capacity to isolate bacteriophages
from the dairy samples. The bacteria and bacteriophages were discriminated from each other
use phage typing, revealing a large number of different bacteria as well as different
bacteriophages. Interestingly, many of the strains that were only able to grow in a milkbased
media, demonstrated unique phage sensitivities. A large number of phenotypically
different starter bacteria with dissimilar phage sensitivities were whole-genome sequenced
and characterized in pan-genome analyses. Pan-genome analyses discriminated between 21
Lactococcus lactis subsp. lactis, 28 Lactococcus lactis subsp. cremoris, as well as 12
3
Leuconostoc spp. lineages. Interestingly, the analyses did not discriminate Leuconostoc
mesenteroides subsp. mesenteroides from Leuconostoc mesenteroides subsp. dextranicum,
and showed that genomic variation between the isolates was much greater than between the
subspecies. The diversity of Lactococcus lactis of three DL starter cultures was analyzed by
targeted-amplicon sequencing of 16S rDNA, the core gene purR, and the softcore gene
epsD, present in over 95% of starter culture isolates, but absent in most of the reference
strains. The results revealed significant differences between the three starter cultures as well
as compositional shifts during cultivation in milk. Compositional analyses of the
Leuconostoc population in the five DL starters by targeted-amplicon sequencing of eno, the
gene encoding for enolase, also revealed significant differences between the cultures. Three
of the cultures were dominated by Leuconostoc mesenteroides subsp. cremoris while
Leuconostoc pseudomesenteroides dominated in the other two. Leuconostoc mesenteroides
subsp. mesenteroides and subsp. dextranicum was found in all DL cultures, while
Leuconostoc lactis, reported to be a major constituent in fermented dairy products, was only
identified in one of the cultures.
This work shows that starter cultures are different both with regards to both
lactococci and leuconostocs, and provides tools to describe the microbial diversity of
mesophilic starter cultures. The dairy industry and starter culture manufacturers can vastly
improve their ability to monitor all phases of starter culture and cheese production by
implementing the methods described in this work. Routine analysis of the microbial
composition of starter cultures will enable quality control of starter cultures, and enable the
industry to make competent decisions regarding starter culture rotations in the event of
phage attack.
I årtusener har mennesker utnyttet melkesyrebakterier (LAB) til å konservere mat via
fermentering. Produksjon av ost via fermentering av melk kan spores minst 7.000 år tilbake
til domestiseringen av storfe. En essensiell ingrediens i moderne produksjon av gulost er
starterkulturene, som oftest såkalt udefinerte mesofile blandingskulturer (DL) som
inneholder et ukjent antall forskjellige Lactococcus lactis stammer og Leuconostoc spp..
Kjent som den hyppigste årsaken til fermenteringsfeil, er bakteriofager som angriper
Lactococcus lactis, den viktigste bidragsyteren i forsuringen av melk ved bruk av mesofile
starterkulturer. Bakteriofagangrep kan forstyrre forsuringsprosessen og redusere kvaliteten
på sluttproduktet. Fordi de inneholder et stort antall stammer med ulik følsomhet for
bakteriofager, anses de udefinerte blandingskulturene som mer robuste mot
bakteriofagangrep enn definerte kulturer. Det er kjent at starterkulturer fra ulike produsenter
gir ostene forskjellige kvalitetsmessige karakteristikker, en indikasjon på ulikheter i
kulturkomposisjonen. Informasjon om den mikrobielle diversiteten i starterkulturene er ikke
offentlig tilgjengelig og verktøy for kvantifisering av stammediversiteten eller for å
sammenligne kulturkomposisjonen mellom kulturene eksisterer ikke. Kulturprodusentene
oppgir ikke detaljer utover genus for Leuconostoc, eller utover underart for Lactococcus
lactis.
I denne studien har bakterie- og bakteriofag-diversiteten i starterkulturer og
meieriprøver fra tre ulike store norske ysterier blitt undersøkt ved hjelp av molekylære og
DNA-sekvenseringsbaserte metoder. Bruk av et melkebasert vekstmedium (GMA) i tillegg
til det tradisjonelle vekstmediet M17 var avgjørende for å øke kapasiteten til å isolere en
større diversitet av bakterier fra starterkulturene, som igjen førte til et større potensial for å
isolere bakteriofager fra meieriprøvene. Ved hjelp av fagtyping ble et stort antall forskjellige
bakterier og bakteriofager diskriminert fra hverandre. Et interessant funn var at mange av
stammene som kun vokste på det melkebaserte mediet var følsomme for bakteriofag som
M17-stammene ikke var følsomme for. Et stort antall fenotypisk forskjellige starter
bakterier med ulik fagfølsomhet ble hel-genom sekvensert og karakterisert ved hjelp av pangenomiske
analyser. Pan-genom analysene skilte bakteriene inn i 21 Lactococcus lactis
subart lactis, 28 Lactococcus lactis subart cremoris, og 12 Leuconostoc spp. linjer.
Analysen diskriminerte ikke Leuconostoc mesenteroides subart mesenteriodes fra
5
Leuconostoc mesenteroides subart dextranicum, og viste at den genomiske variasjonen
mellom isolatene var mye større enn mellom subartene. Diversiteten av Lactococcus lactis
ble undersøkt i tre DL starterkulturer ved «amplicon» sekvensering av 16S rDNA, «core»-
genet purR, og «softcore»-genet epsD som var tilstede i over 95% av starterkultur isolatene,
men var fraværende i flesteparten av referansestammene. Resultatene avslørte betydelige
forskjeller mellom de tre starterkulturene og endringer i kulturkomposisjonen under
kultivering i melk. Komposisjonsanalysen av Leuconostoc i fem DL starterkulturer ved
«amplicon» sekvensering av eno, genet som koder for Enolase, et essensielt enzym i
glykolysen avslørte også signifikante forskjeller mellom starterkulturene. Tre av kulturene
var dominerte av Leuconostoc mesenteroides subsp. cremoris mens de to resterende
kulturene var dominerte av Leuconostoc pseudomesenteroides. Et lavt antall av Leuconostoc
mesenteroides subsp. mesenteroides and subsp. dextranicum ble identifisert i alle DL
starterkulturene, mens Leuconostoc lactis, beskrevet i litteraturen som høyst relevant, ble
kun identifisert i lave antall i en av kulturene.
Dette arbeidet viser at mesofile starterkulturer er forskjellige, både med hensyn til
laktokokker og leukonostokkene og inkluderer verktøy for å beskrive den mikrobielle
diversiteten i mesofile starterkulturer. Ved å implementere metodene beskrevet i dette
arbeidet kan meierinæringen og starterkulturprodusentene oppnå en betraktelig bedre evne
til å overvåke alle faser av starterkultur og osteproduksjonen. Kvalitetskontroll av
meieriproduksjonen ved å regelmessig analysere den mikrobielle komposisjonen i
starterkulturene kan bidra til å redusere svinn, effektivisere produksjonen, og styrke evnen
til å avgjøre hvilke kulturer som benyttes i produksjonen, samt hvilke kulturer som
inkluderes i et rotasjonssystem, skulle produksjonen være utsatt for bakteriofagangrep.