Karriereidentitet i et entreprenørskapsperspektiv : en kvalitativ studie av entreprenørskapsstudenters karriereidentitet

Abstract

Bakgrunn: Politikkutformingen og forskningen har fokusert på oppstartsvirksomhet og selvansettelse som suksessindikatorer for entreprenørskapsutdanninger. Dermed har flertallet av studentene, de som ikke velger å bli gründere, paradoksalt nok vært neglisjert som fokus i forskningen. Hurtig digitalisering og gjentatte finansielle kriser har de siste årene ført til turbulente verdensmarkeder og skapt økt etterspørsel i arbeidsmarkedet etter kandidater med entreprenørielle kunnskaper. Utvikling av karriereidentitet blir ansett som en nødvendig prosess for å fremme entreprenørielle motiver og handlinger, og er en kritisk brikke i et individs evne til å tilpasse seg arbeidsmarkedet. I litteraturen er det likevel svært begrenset forskning på hvordan karriereidentitet utvikles i løpet av entreprenørskapsutdanningen og hvorvidt dette påvirker karriereaspirasjoner. Det kreves derfor mer forskning for å forstå hvordan entreprenørskapsutdanning påvirker utviklingen av karriereidentitet og studentenes evner til å tilpasse seg arbeidsmarkedet. Hensikt: Formålet med denne oppgaven har vært å skape en forståelse for hvordan entreprenørskapsutdanning påvirker utviklingen av karriereidentitet blant entreprenørskapsstudenter, og videre hvordan entreprenørskapsstudenter tester, tilpasser og videreutvikler sin karriereidentitet i arbeidslivet etter endt utdanning. Vi har søkt å skape denne forståelsen gjennom å svare på følgende problemstilling: Hvordan utvikler entreprenørskapskandidater sin karriereidentitet gjennom studieløpet og i møtet med arbeidslivet? Metode: For å besvare problemstillingen har vi gjennomført en fenomenologisk studie med individuelle dybdeintervju av alumni fra entreprenørskapsutdanning. Anerkjent identitetsteori knytter utvikling av karriereidentitet til utviklingen av “fortellinger om seg selv”. Intervjuene ga oss innsikt i informantens repertoar av selvfortellinger som i stor grad speiler informantens identitet og gir et bilde av informantens utvikling i konteksten av karrierevalg og kulturen valgene er gjort i. Funn og implikasjoner: Funnene i oppgaven bekrefter og viderefører etablert identitetsteori inn i et entreprenørskapsperspektiv. Gjennom deltakelse i ulike sosiale arenaer utfører entreprenørskapsstudentene en utviklingsprosess i tre steg der de skaffer seg en økt mulighetsforståelse, eksperimenterer med provisoriske væremåter og evaluerer utfall. Gjennom denne utviklingen på entreprenørskapsutdanningen formes studentenes entreprenørielle identitet, som senere blir tatt med inn i arbeidslivet. Vi har videre lansert begrepene Endringsagent og Stabilisator. Disse er karakteristikker av individer med henholdsvis høy og lavere grad av entreprenøriell identitet. Gjennom disse begrepene avdekkes sammenhenger mellom informantenes entreprenørielle identitet, karrierevalg og strategier for tilpasning og videreutvikling i arbeidslivet. Med utgangspunkt i funnene legger vi frem en ny konseptuell modell for entreprenørskapsstudenters utvikling av karriereidentitet gjennom utdanningen og arbeidslivet. Funnene viser blant annet sammenhenger mellom entreprenørskapsutdanningen, utviklingsprosesser og påvirkningsfaktorer som har praktiske implikasjoner for utdanningsinstitusjoner. Videre bidrar funnene til å skape en forståelse av hvordan den entreprenørielle identiteten fremstår i arbeidslivet og gir anbefalinger for videre forskning.

Background: Policies and previous research have focused on start-up activities and self-employment as success indicators for entrepreneurship education. The majority of the students, those who do not choose to become entrepreneurs, have thus paradoxically been neglected as a focus of research. In recent years, rapid digitization and repeated financial crises have led to turbulent world markets and created an increased demand in the labor market for candidates with entrepreneurial knowledge. The development of a career identity is argued to be a necessary process to promote entrepreneurial motives and actions, and is a critical piece of an individual's ability to adapt to the labor market. In the literature, however, there is limited research on how career identity is developed during entrepreneurship education and whether this affects career aspirations. More research is needed to better understand how entrepreneurship education affects the development of career identity and the students' ability to adapt to the labor market. Purpose: The purpose of this thesis has been to create an understanding of how entrepreneurship education influences the development of career identity among entrepreneurship students, and how entrepreneurship students test, adapt and further develop their career identity in their working life after graduation. We have sought to create this understanding by answering the following research question: How do entrepreneurship candidates develop their career identity through their studies and their encounter with work life? Method: To answer the research question, we conducted a phenomenological study including individual, in-depth interviews of alumni from entrepreneurship education. Recognized identity theory links the development of career identity to the development of “stories about oneself”. The interviews gave us insight into the informant's repertoire of self-narratives that largely reflect the informant's identity and provided us an understanding of the informant's development in their career. Findings and implications: The findings of the thesis confirm and extend established identity theory in an entrepreneurial perspective. Through participation in various social arenas, entrepreneurship students carry out a three-step development process in which they gain a greater understanding of opportunities, experiment with provisional behaviors and evaluate outcomes. Through the entrepreneurship education, the students' entrepreneurial identity is formed, and later brought into the working life. We have then introduced the terms Change Agent and Stabilizer. These are characteristics of individuals with high and lower degrees of entrepreneurial identity, respectively. Using these terms we reveal relationships between the entrepreneurial identity, the candidate’s career choices and their strategies for adaptation and further development in the workplace. Based on the findings, we present a new conceptual model of entrepreneurship students' development of career identity through education and working life. The findings show, among other things, connections between entrepreneurship education, development processes and influencing factors that have practical implications for educational institutions. Furthermore, the findings help to create an understanding of how the entrepreneurial identity is expressed in the workplace and make recommendations for further research.