Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorIhlebæk, Camilla
dc.contributor.advisorPedersen, Ingeborg
dc.contributor.advisorRokstad, Anne Marie Mork
dc.contributor.authorJøranson, Nina
dc.date.accessioned2020-11-13T14:22:32Z
dc.date.available2020-11-13T14:22:32Z
dc.date.issued2020-11-13
dc.identifier.isbn978-82-575-1357-3
dc.identifier.issn1894-6402
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2687872
dc.description.abstractIn recent years there has been shift in how to approach treatment of people with dementia towards stimulating social, personal and physical resources in order to promote health and well-being. Promoting health in nursing home (NH) residents with moderate or severe dementia is considered challenging for staff of several reasons. Often are challenges related to residents’ behaviors, such as symptoms of restlessness, agitation and depression, but also inactive behavior, making motivation for conducting various activities in daily life challenging. Amongst Norwegian NH residents 80 % have dementia with agitation and depression as the most common symptoms. Due to limited effects from medical treatment, but also harmful side-effects, non-pharmacological treatment is recommended as first choice worldwide. The increasing number of people with dementia and the inverse development of number of care staff, has led to development of a variety of welfare technology mainly for enhancing independent living at home and produce effective execution of health-related tasks for care staff. In addition, welfare technology as an alternative way to assist people socially and emotionally is developed. Robots resembling pets are made for interaction for elderly with dementia, in order to provide comfort and enhance well-being. The overall aim of the thesis was to investigate possible effects from an intervention with the baby harp seal robot Paro in a group activity for people with dementia aiming to promote health in this patient group. We investigated effects on symptoms of agitation, depression, use of psychotropic drugs and on quality of life (QoL). In addition, behaviors shown by participants during Paro-activity was investigated in terms of prevalence and development during the intervention period. We also investigated differences according to dementia severity. The trial was conducted as a cluster randomized controlled trial and was conducted in three periods during 2013 and 2014: Ten special care units (SCU) from the three Norwegian counties Østfold, Vestfold and Akershus were recruited to participate. Each SCU recruited up to six participants forming a group allocated to receive Paro-activity or being a control group having “treatment as usual”. Paro-activity was conducted biweekly during 12 weeks.nb_NO
dc.description.abstractI de senere år har det vært en endring i behandling av personer med demens mot stimulering av deres sosiale, personlige og fysiske ressurser for å fremme helse og velvære. Å fremme helse i sykehjemsbeboere med moderat og alvorlig demens vurderes som krevende av ansatte av ulike grunner. Ofte er utfordringene forårsaket av beboerens adferd, som kan være symptomer på uro, sinne (agitert adferd) og depresjon, men også inaktivitet, som utfordrer motivasjon til å gjennomføre daglige aktiviteter. Blant norske sykehjemsbeboere har 80 % demens, mange av disse med symptomer på agitert adferd og depresjon. Grunnet begrenset behandlingseffekt av medisiner ved siden av skadelige bivirkninger er ikke-medisinsk behandling anbefalt som førstevalg over hele verden. Et økende omfang av personer med demens og den motsatte utviklingen av helsepersonell fremover har medført utvikling av velferdsteknologi med mål om økt selvstendighet og trygghet for hjemmeboende og effektivisering av oppgaver for helsepersonell. Velferdsteknologi er også sett som en alternativ måte å gi sosial og emosjonell støtte overfor eldre med demens med målsetning om å skape trøst og økt velvære. Det overordnede målet i denne avhandlingen var å undersøke mulige effekter fra en intervensjon med selunge-roboten Paro i en gruppeaktivitet for personer med demens for å fremme helse i denne pasientgruppen. Vi undersøkte effekter på agitert adferd, depresjon, bruk av psykotrope medisiner og livskvalitet. I tillegg ble adferder hos deltakerne under Paro-aktiviteten undersøkt for å avdekke forekomst av og utvikling av adferd gjennom intervensjonsperioden. Forskjeller relatert til alvorlighetsgrad av demens ble også undersøkt. Vi utførte en cluster-randomisert kontrollert studie gjennom tre intervensjonsperioder, to i 2013 og en i 2014: Ti skjermede enheter fra Østfold, Vestfold og Akershus fylke ble rekruttert til deltakelse. Hver skjermede enhet rekrutterte inntil seks deltakere til en gruppe. Enhetene ble trukket til å motta Paro-aktivitet eller være kontrollsted med «treatment as usual». Paro-aktiviteten ble gjennomført to ganger i uka gjennom 12 uker.nb_NO
dc.description.sponsorshipRegionalt Forskningsfond Hovedstaden ; Oslofjordfondet
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.relation.ispartofseriesPhD Thesis;2016:29
dc.titleEmotional robots as health promotion in dementia care : group activity with a seal robot in nursing homesnb_NO
dc.title.alternativeEmosjonelle roboter som helsefremmende tiltak i demensomsorg : gruppeaktivitet med en selrobot på sykehjemnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.source.pagenumber1 b. (flere pag.)nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel