LiDAR, habitat structure and the ecology of ungulates in a landscape of fear

Abstract

The expression ‘landscape of fear’ describes a situation in which prey behavior and space use across the landscape are shaped by spatial and temporal patterns in predation risk. Yet such behavioral and indirect effects of predation have been much less studied than its numerical and direct effects. One of the challenges in doing so is characterizing habitat at the resolution and extent necessary to effectively study this at the landscape level. In this thesis, I investigated the spatial risk patterns created by natural predators and human hunting and how these two predators influence the habitat selection and ecology of forest ungulates (roe deer, red deer, and moose) across several study systems in Norway.

Uttrykket «landskap av frykt» skildrar ein situasjon der åtferda og den romlege habitatbruken til byttedyr vert forma av mønster i predasjonsrisiko i tid og rom. Slike åtferdsmessige og indirekte effektar av predasjon har ikkje blitt studert i like stor grad som numeriske og direkte effektar. Ei av utfordringane med å studere dette på landskapsskala har vore evna til å karakterisere habitat over store områder med høg resolusjon. Denne avhandlinga tar for seg dei romlege risikomønstera som skapast av eit naturleg rovdyr og av menneskeleg jakt og korleis desse to funksjonelle predatorane påverkar habitatseleksjonen og økologien til skoglevande hjortevilt (rådyr, hjort og elg) i tre studiesystem i Noreg.