Nasjonal studie om årsaker, følgetilstander og tidstrender til overbehandling i Norge

Abstract

Bakgrunn: Overdiagnostikk og overbehandling er et stadig økende problem i helsevesenet. Overbehandling fører til ulike problemer, blant annet samfunnsøkonomiske utfordringer, men kan også føre til store personlig problemer. Dette gjelder særlig for de som rammes av skader i forbindelse med unødvendig behandling. Omfanget av overbehandling med pasientskader som følge har tidligere ikke blitt undersøkt i Norge. Denne studien vil være den første nasjonale studien om tematikken med utgangspunkt i materialet bestående av pasientmeldte skader til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Studiens formål: Formålet med studien er å finne muligheter for å redusere pasientskader forbundet med overbehandling. Grunnlaget for forbedringsforslag vil være resultatene av studien. Analysene gjøres med utgangspunkt i klagesaker innenfor kategorien overbehandling som har fått medhold hos NPE de siste ni årene. Herunder er det ønskelig å finne ut hvilket fagområde som er det største og hva som er de hyppigste årsakene til overbehandling. Samtidig sees det på trender over tid, hendelsestyper og følgetilstandene til overbehandling. Metode og datautvalg: For å kunne svare på problemstillingene har det blitt benyttet kvantitativ metode med data fra NPE. Studien er en longitudinell tverrsnittstudie med 441 medholds saker i perioden 2009-2017 inkludert i studien. Resultater: 298 medholds saker ble inkludert i studien. Resultatene viste at ortopedi (62,2%) var det fagområdet hvor det oppstod flest overbehandlinger, etterfulgt av odontologi (16,1%), gastroenterologisk kirurgi (11,0%) og svulster og kreftsykdommer (10,4%). Samlet sett var de største årsakene ‘ikke indikasjon for operasjon’ (31,7%), ‘feilbehandling’ (13,0%) og ‘behandlingssvikt’ (9,0%). De mest utbredte følgetilstandene var smerter, funksjonsforstyrrelser, lokal infeksjon og lokal nerveskade. Utviklingstrekkene viste at 2014 var det året med flest medholds saker innenfor overbehandling, mens det i 2015 var en nedgang. Konklusjon: Den største årsaken til overbehandling var ‘ikke indikasjon for operasjon’. Det er vanskelig å finne en konkret årsak til at overbehandling oppstår. For å øke fokuset på overbehandling er det nødvendig med forbedret kommunikasjon og utarbeidelse av gode retningslinjer. På sikt er det også viktig at det utarbeides administrative rutiner for håndtering av overbehandling. Vi tror også at økt fokus på tematikken, som denne studien vil bidra til, også vil kunne føre til reduksjon i over -og unødvendig behandling.

Background: Overdiagnosis and overtreatment are increasingly highlighted as a significant problem in healthcare. Overtreatment leads to various problems, including socioeconomic challenges, but can also cause major problems on an individual level. The extent of overtreatment with patient injuries as an outcome has never been surveyed in Norway. This study will be the first national study on the topic based on the material consisting from patient reported injuries to Norwegian Patient Injury Compensation (NPE). Purpose of the study: The purpose of the study is to analyze compensated cases of complaints within the category of overtreatment that has received indemnity payment from The Norwegian System compensation to patients (NPE) for the past nine years. The goal is to determine the largest area, and which causes of overtreatment is most frequent. Development over time, types of cases and conditions for overtreatment will also be analyzed and identify areas for and suggest improvement strategies at the system level. Method and data selection: Quantitative method with data from NPE is used to answer the purpose of the study. The study is a cross-sectional study with 441 cases that received indemnity payment between 2009-2017. Results: 298 cases were included in the study. The results showed that orthopedics (62.2%) was the largest area with most overtreatment, followed by odontology (16.1%), gastroenterological surgery (11.0%) and oncology (10.4%). The main causes were 'no indication for surgery' (31.7%), 'malpractice' (13.0%) and 'treatment failure’ (9.0%). The most common consequences were pain, dysfunction, local infection and local nerve damage. The development of overtreatment showed that 2014 was the year with most cases, followed by a decline in 2015. Conclusion: The main reason for overtreatment was ‘no indication for surgery’. Overtreatment includes the entire healthcare system; therefore, it is complex and makes it difficult to find a specific reason for overtreatment. To increase the focus on overtreatment it is necessary to improve communication and make guidelines, as well as financial regulatory. It is necessary that responsibility to consider overtreatment is placed in the right administrative organization. Our synthesis is that increased focus on this, which this study will contribute to, may also lead to reduction in over and unnecessary treatment.