Bruk av norsk bygg i kraftfôr til melkegeit : effekt av kraftfôrandel, alkalisk behandling og malingsgrad på fôropptak, vommiljø, melkeytelse og fettinnhold i melk

Abstract

Kraftfôret som brukes til melkegeit i Norge består av cirka 50 % importerte råvarer. Ved å bruke en større andel norskprodusert bygg i fôrrasjonen til melkegeita, kan selvforsyningsgraden økes. Bygg inneholder store mengder lettfordøyelige karbohydrater, i form av stivelse, som blir raskt nedbrutt i vomma. Bruk av store mengder lettfordøyelige karbohydrater fører til pH-fall i vom, opphopning av syrer og i verste fall vomacidose, noe som kan påvirke grovfôropptaket og fettinnholdet i melk negativt. Målet med denne oppgaven var å undersøke om alkalisk behandling av bygg, ulik malingsgrad av bygg og kraftfôrnivå hadde effekt på fôropptak, vommiljø, melkeytelse og fettinnhold i melk.

Utgangspunktet for denne oppgaven var et forsøk gjennomført med 9 vomfistulerte geiter på Stoffskifteavdelingen ved NMBU, i perioden april til september 2018. Forsøket var en del av det femårige prosjektet «Produksjon av geitemelk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse». Det ble benyttet tre ulike forsøkskraftfôr tilsatt enten 1) alkalisk valsa bygg, 2) valsa bygg eller 3) malt bygg. Forsøksdesignet var et 3x3 latinsk kvadrat med tre replikater (blokker), og forsøket ble gjennomført som et dose-respons forsøk med tre perioder, tilsvarende laktasjonsuke 11-16, 21-26 og 28-33. Surfôr ble tildelt etter appetitt og kraftfôret ble fordelt på seks tildelinger per døgn.

I starten av hver forsøksperiode, kalt «Feed Change»-perioden, ble geitene tilvent forsøkskraftfôret i fire dager. Neste steg var «Challenge»-perioden der mengden kraftfôr ble økt med 150 gram tørrstoff, tilsvarende 57 gram stivelse, hver fjerde dag. Når geitene viste tegn til subakutt vomacidose, enten ved at de sluttet å spise eller når pH i vomma var under 5,6 i tre påfølgende målinger, ble opptrappingen avsluttet. Geita gikk deretter over i «Recovery»-perioden. Kraftfôrmengden ble redusert til 1500 gram, som var utgangspunktet. Det ble tildelt 500 gram høy første døgn, i tillegg til surfôr. «Recovery»-perioden varte i minimum 14 dager før overgang til ny kraftfôrtype («Feed Change») og ny opptrapping («Challenge»).

Kraftfôrnivå hadde signifikant effekt (P<0,05) på surfôropptak, totalt fôropptak, melkeytelse, fettinnhold i melk og pH i vom. Surfôropptaket og pH i vom falt ved økende kraftfôrnivå, mens det totale fôropptaket og melkeytelsen økte ved økende kraftfôrnivå. Høyt kraftfôrnivå ga signifikant lavere eddiksyre:propionsyre-forhold og høyere innhold av ammonium-N i vom sammenlignet med lavt kraftfôrnivå.

Behandling av bygg hadde signifikant effekt (P<0,05) på surfôropptak, totalt fôropptak og melkeytelse. Alkalisk bygg ga signifikant lavere surfôropptak og totalt fôropptak, men høyest melkeytelse, sammenlignet med valsa og malt bygg. Det var malt bygg som ga høyest surfôropptak og totalt fôropptak, sannsynligvis på grunn av lav fylleeffekt i vomma som har ført til raskere nedbrytning og fordøyelse. Selv om alkalisk bygg ga lavest fôropptak, ga det også høyest melkeytelse. Dette kan være på grunn av at alkalisk bygg har blitt tilsatt enzymer som har ført til bedre fordøyelse og økt fordøyelighet av fiberfraksjonen i fôret. Forskjellen i melkeytelse mellom behandlingene var størst ved de høyeste kraftfôrnivåene.

Et kraftfôrnivå på 2,10 kg tørrstoff var mest optimalt i dette forsøket, noe som ble observert for alle kraftfôrtypene av bygg. Kraftfôrforbruket per 100 kg melk og per 100 kg EKM økte ved økende kraftfôrnivå, men hadde et lite dropp ved 2,10 kg kraftfôr-tørrstoff før det økte igjen, noe som var spesielt tydelig for alkalisk bygg. Selv om alkalisk bygg ikke hadde noen signifikant effekt på vommiljø i dette forsøket, har det likevel vært en positiv effekt i form av at det har blitt produsert mer melk på mindre fôr.

Concentrates used for dairy goats in Norway usually consist of 50 % imported raw materials. The Norwegian food self sufficiency rate can be increased by increasing the use of Norwegian barley in the goats feed ration. Barley contain a high amount of rapidly digestible carbohydrates (starch), which is easily digested in the rumen. High amounts of rapidly digestible carbohydrates cause reduced pH and an increase in total acids produced in the rumen, and sometimes lead to rumen acidosis. These factors affect roughage intake and fat content in milk negatively.

The main objective of this master thesis was to examine the effect of alkaline treated barley, different degree of grinding and the level of concentrate on feed intake, rumen environment, milk yield and fat content in milk in dairy goats.

This master thesis was based on an experiment including 9 rumen cannulated goats in a period from April to September 2018. The experiment was part of the project: «Production of high quality goat milk by increased use of Norwegian feedstuffs and improved feed efficiency». Three different types of concentrates were tested, added either 1) rolled barley, alkaline treated with Maxammon 2) rolled untreated barley or 3) ground untreated barley. The experimental design was a 3x3 Latin square design with three replicates. The experiment was implemented as a dose-response experiment with three periods, corresponding to lactation week 11-16, 21-26 and 28-33. The goats were fed silage ad libitum, and the concentrate was divided into six meals per day.

In the start of each experimental period, the goats were introduced to their new experimental concentrate during a four days period, called the «Feed Change»-period. The next step was the «Challenge»-period, where the amount of concentrate was increased with 150 g dry matter (DM), equivalent to 57 g of starch, every 4th day. When the goats displayed symptoms of subacute rumen acidosis (SARA), either by refusing to eat or when pH in the rumen were below 5,6 at three following measurements, the «Challenge»-period stopped, and the daily amount of concentrate was reduced to 1500 g DM. The following step was the «Recovery»-period. The amount of concentrate was reduced to 1500 gram, which was the starting point. In this period the goats were allocated hay the first day, in addition to silage. The «Recovery»-period lasted for minium 14 days before transition to a new type of experimental concentrate («Feed Change») and a new «Challenge».

The level of concentrate had a significant effect (P<0,05) on silage intake, total dry matter intake, milk yield, fat content in milk and pH in the rumen. The silage intake and rumen-pH were reduced when the amount of concentrate increased, while the total dry matter intake and the milk yield increased with increasing amount of concentrate. Feeding a high amount of concentrate led to a significant lower acetate:propionate ratio and a higher content of ammonium-N in the rumen, compared to a low amount of concentrate.

Feeding alkaline treated barley resulted in a significant lower silage intake and total dry matter intake, but at the same time a higher milk yield, compared to untreated rolled barley and ground barley. The feeding of ground barley resulted in the highest silage intake and dry matter intake, due to low fill effect in the rumen, which have led to a faster digestion. Even though alkaline treated barley resulted in a low dry matter intake, it also gave the highest milk yield. This can be explained by the positive effects of the added enzymes in the alkaline treated barley, which probably led to improved digestion and higher digestibility of the fiber fraction of the feed. The difference in milk yield between the different treatments of barley were highest at the highest levels of concentrate.

A concentrate level of 2,10 kg dry matter was the most optimal level for all treatments of barley in this experiment. The concentrate consumption per 100 kg milk and per 100 kg ECM increased with increasing level of concentrate, but there was a decrease at 2,10 kg DM especially for alkaline treated barley. In conclusion, even though alkaline treated barley did not have a significant effect on the rumen environment parameters in this experiment, it still had a positive effect by resulting in increased milk production on less feed.