The welfare of finishing pigs : effects of air quality, environmental enrichment, and management

Abstract

It is highly important and necessary to document finishing pigs’ welfare, as healthy and happy pigs, with the ability to express their natural behaviour, will give good quality products to the consumers.

A welfare protocol was developed at NMBU in late 2019, and pig producers were recruited to participate in a project named “Griseløftet”. Data were collected from a total of 80 farms around Norway, of which 20 farms are included in this thesis. The main objective of this thesis was to investigate the extent of how welfare parameters affect environmental factors, such as pen dirtiness, air quality, amount of litter used in the pens, type, source and frequency of providing environmental enrichment, human-animal interactions and management routines.

High ammonia concentration in the pens resulted in both dirtier floor and pigs. Higher temperature lead to higher prevalence of body lesions, but lower prevalence of tail lesions. Higher prevalence of ear lesions was observed for pigs in pens with lower volume per pig.

Enrichment materials such as long straw, hay, silage, newspaper, and toys were shown to have a significant effect on some of the response variables. An increased fear response was observed for pigs that did not have access to silage, while an increase in ear lesions was observed for the pigs that had access to silage as enrichment material. An increase in body lesions was observed for pigs that did not have access to hay or newspaper, but this increase in body lesions was also observed for pigs that had access to long straw and toys.

Cleaner pigs, with a higher prevalence of body lesions, was observed in pens with small amounts of litter, compared to deep litter pens. Dirty pigs, with a high fear response was observed in deep litter pens. Frequently providing material resulted in cleaner pigs, with decreased prevalence of body-, ear-, and tail lesions, but with an increased fear response.

Cleaner floor and cleaner, more confident pigs, with a higher prevalence of body-, and ear lesions was observed in pens that got more daily contact with the handler. Our results showed that pigs that were sorted in size and age, had a change of pen environment, and was individually selected for slaughter was the cleanest. A higher prevalence of tail lesions was observed for these pigs, except for the pigs that had a change of pen environment. Higher fear response was also observed for pigs that were individually selected for slaughter.

Det er viktig og nødvendig å dokumentere velferden hos slaktegris, ettersom friske og glade griser som kan uttrykke naturlig atferd vil gi produkter av god kvalitet til forbrukerne.

Høsten 2019 ble det utviklet en velferdsprotokoll av NMBU, og slaktegrisprodusenter ble rekruttert til å være med på prosjektet «Griseløftet». Registeringer ble hentet fra totalt 80 besetninger rundt om i Norge, hvor av 20 er inkludert i denne oppgaven. Formålet med denne oppgaven var å undersøke hvor stor grad velferdsparametere påvirkes av miljøfaktorer sånn som, hygiene i bingene, luftkvalitet, mengde strø i bingene, type, kilde og hyppighet av rotemateriale, menneske-dyr interaksjoner og rutiner i fjøset.

Høyere ammoniakk konsentrasjon i bingene resulterte i både skitnere gulv og griser. Høyere temperatur førte til høyere utbredelse av kroppssår, men lavere utbredelse av halesår. Høyere andel ørebitt ble observert for griser i binger med lavere volum per gris.

Rotematerial som, langhalm, høy, surfôr, avispapir og leker hadde en signifikant effekt på noen av respons variablene. Økt frykt respons ble observert for griser som ikke hadde surfôr tilgjengelig, mens en høyere andel ørebitt ble observert for griser som hadde tilgang til surfôr som rotematerial. En økt andel kroppssår ble observert for griser som ikke hadde tilgang til høy og avispapir, men en økt andel av kroppssår ble også observert for griser som hadde tilgang til lang halm og leker.

Renere griser, med høyere andel kroppssår ble observert i binger med lite mengde strø, sammenlignet med talle binger. Skitne griser, med økt frykt respons ble observert i bingene med talle. Ved å gi oftere daglig forsyning av rotematerial, viste resultatene renere griser, med en lavere andel kroppssår, øre-, og hale-, bitt, men med en høyere frykt respons.

Renere gulv og renere, mer selvsikre griser, men med en høyere andel kroppssår og ørebitt ble observert i binger som fikk mer daglig kontakt med bonden. Våre resultater viste at griser som ble sortert etter størrelse og alder, hadde ett bingemiljø skifte, og ble plukkslaktet var de reneste. En høyere andel halesår ble observert for disse grisene, unntatt for de som hadde ett skifte av bingemiljø. Høyere frykt respons ble observert for griser som ble plukkslaktet.