En casestudie av norske bankers covenant-oppfølging : hvordan benyttes og følges covenants opp i dag, og hvordan kan digitalisering bidra til å forbedre oppfølgingsarbeidet for norske banker?

Abstract

Rational pricing and follow-up of granted corporate loans are one of the most important things a bank does to reduce losses and ensure that companies operate within agreed limits. Inherent conflicts of interest that exist between a borrower and a lender are governed by legally binding loan agreements. Borrowing conditions, such as covenants, define limits as to the borrower's actions. This is how covenants are an important tool in conflict management. At the same time, there are indications that the market for small and medium-sized enterprises (SMEs) is now changing. The time for analogue and resource-intensive processes is soon history, and digital tools are increasingly being put to good use. This comparative case study explores the issue "How are covenants used and followed up today, and how can digitalization help improve the follow-up work for Norwegian banks?". The study identifies and clarifies the potential for improvement related to the follow-up of covenants and highlights the challenges and opportunities in respect of the use of digital tools. The study also highlights the corona crisis, vis-à-vis covenants.

Korrekt prising og oppfølging av innvilgede bedriftslån er noe av det viktigste en bank gjør, for å redusere utlånstap, og sikre at bedriftene opptrer innenfor avtalte rammer. Interessekonflikten som foreligger mellom låntaker og långiver, reguleres gjennom låneavtaler som er juridisk bindene. Lånevilkår, eller covenants, setter begrensninger for låntakers handlinger. Sådan er covenants viktig i konflikthåndtering. Samtidig tyder mye på at markedet for små og mellomstore bedrifter (SMB) nå er i endring. Tiden for analoge og ressurskrevende prosesser er snart forbi, og digitale verktøy er på vei inn. Denne komparative casestudien utforsker problemstillingen «Hvordan benyttes og følges covenants opp i dag, og hvordan kan digitalisering bidra til å forbedre oppfølgingsarbeidet for norske banker?». Utredningen kartlegger og tydeliggjør forbedringspotensialet knyttet til oppfølging av covenants, og belyser utfordringer og muligheter med hensyn til bruk av digitale verktøy. Utredningen belyser i tillegg koronakrisen, sett opp imot covenants. Utredningens funn viser at kredittvurderingen er essensiell, da den legger grunnlaget for valg av covenants. Tre av fem banker bruker alltid covenants. Alle bankene bruker både finansielle, ikke-finansielle, samt positive og negative covenants. Imidlertid varierer bruken av disse, siden hver kundesak er ulik. Kundens track record, samarbeidsvillighet og kommunikasjonsstil er viktig for kundeansvarliges opplevelse av å være tett på låntaker, og for bruk av covenants. Med hensyn til bankenes oppfølging av covenants viser utredningens funn at denne i hovedsak er manuell. Dette kan gjøre det utfordrende å identifisere early warnings. Covenants som omhandler likviditet, anses av respondentene å være den beste early warning. Dette sammenfaller med etablert teori på regnskapsanalyse. Utredningen peker også på at finansielle covenants i større grad enn ikke-finansielle, kan følges opp uten menneskelig intervensjon. En mer effektiv og automatisert oppfølging vil kunne øke verdien, og følgelig bruken, av covenants. Digitalisering kan bidra til å forbedre oppfølgingsarbeidet hos norske banker enten gjennom effektivisering, eller kvalitetsforbedring. Prosesstøttende verktøy, som robotic process automation (RPA), kan fasilitere sømløs og effektiv arbeidsflyt for både kredittvurdering og oppfølging av covenants. Beslutningsstøttende verktøy, som maskinlæring, kan på sikt gi bedre early warnings og predikere sannsynligheten for mislighold (probability of default, P(d)). Slik kan maskinlæring sikre tryggere beslutninger og oppfølging, som øker kvaliteten på bankenes arbeid. Gitt at kostnaden ikke overstiger nytten, kan digitale verktøy gi bankene lavere utlånstap, på sikt.