Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSamsonstuen, Stine
dc.contributor.advisorAass, Laila
dc.contributor.authorKonstad, Marie
dc.date.accessioned2020-08-21T13:07:14Z
dc.date.available2020-08-21T13:07:14Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2673437
dc.description.abstractFor å bidra til begrensning av global oppvarming, arbeider det norske jordbruket for reduserte klimagassutslipp. Dette arbeidet skal ikke gå på bekostning av matsikkerheten (Regjeringen, 2019). En reduksjon i klimagasser uten reduksjon i matproduksjon innebærer en reduksjon i klimagassutslipp per enhet produserte matvare (utslippsintensitet). I ammekuproduksjonen er ulike strategier for økt produksjonseffektivitet aktuelle tiltak for redusert utslippsintensitet (Samsonstuen et al., 2019a; Aass & Åby, 2018). Målet med denne masteroppgaven var å vurdere potensialet av tre strategier for økt produksjonseffektivitet som tiltak for redusert utslippsintensitet i storfekjøttproduksjonen ved seks norske ammekubesetninger. Fra data om 31 ammekubesetninger innsamlet gjennom Optibiff-prosjektet, ble seks besetninger i de sør-østlige delene av Norge med ulik produksjonsintensitet og utslippsprofil valgt for analyse. Utslippsintensiteten ved 10 scenario med endringer i produksjonsstyring ble simulert med modellen HolosNorBeef på den enkelte gården. Scenarioene som ble utforska var: endring av kvaliteten på grovfôret i rasjonen til slakteokser (fire scenario), endring av mordyras alder (tre scenario) og endring av kalvetap (to scenario). Scenarioene som ga de største reduksjonene i utslippsintensitet ble undersøkt kombinert i en tiltakspakke. Hvilke av de undersøkte produksjonsstyringsfaktorene som hadde størst betydning for utslippsintensiteten varierte for besetningene. I fire besetninger var det kalvetap som hadde størst effekt på utslippsintensiteten. For disse besetningene medførte en reduksjon i kalvetap fra høyeste til laveste kalvetap en reduksjon i utslippsintensitet på 12,5–14,1%. I én besetning var det alder på mordyr som hadde størst effekt på utslippsintensiteten (20,0% reduksjon ved å gå fra høyeste til laveste alder på mordyr). I en annen besetning var det grovfôrkvalitet i okseoppdrettet som hadde størst effekt (12,8% reduksjon ved å gå fra middels til svært god kvalitet på grovfôret). Resultatene ble brukt til å vurdere potensialet av scenario med økt produksjonseffektivitet som tiltak for redusert utslippsintensitet i hver besetning. Andre forhold, som økonomi og usikkerhet i beregningene, påvirker også tiltakenes potensiale og er diskutert i korte trekk. Variasjon mellom besetninger i effekt av tiltak på utslippsintensiteten tilsier at utslippsreduksjoner oppnås mest effektivt med tilpasning av tiltak til enkeltbruk. I denne prosessen gir resultater fra modellen HolosNorBeef nyttige bidrag til beslutningsgrunnlaget.en_US
dc.description.abstractContributing towards mitigation of global warming, the Norwegian agricultural sector is aiming for reduced greenhouse gas emissions. These actions are not to negatively affect food security (Regjeringen, 2019). A reduction in emissions without accompanying reductions in food production implies reducing emissions per unit of produced foodstuff (emission intensity). In suckler cow beef production, various strategies for increased production efficiency are possible measures for emission intensity reductions (Samsonstuen et al., 2019a; Aass & Åby, 2018). The aim of this master’s thesis was to assess the potential of three strategies for increased production efficiency as measures for reductions in the emission intensity of beef production in six Norwegian suckler herds. From data on 31 suckler herds collected in the Optibeef-project, six herds in the southeastern parts of Norway with varying production intensities and emission profiles were selected for analysis. The emission intensity of 10 scenarios with various management approaches were simulated on each farm using the model HolosNorBeef. The scenarios explored were feeding forage of increasing quality to bulls for slaughter (four scenarios), modifying age of dams (three scenarios) and modifying calf mortality (two scenarios). The scenarios leading to the largest reductions in emission intensity were investigated combined in a package of measures. Which of the investigated management factors were having the largest effect on emission intensity varied from herd to herd. In four herds, calf mortality was the factor inducing the largest effects on emission intensity. For these herds, a reduction in calf mortality from the highest to the lowest calf mortality led to reductions in emission intensity of 12,5–14,1%. In one herd, age of dams had the largest effect on emission intensity (20,0% reduction when shifting from highest to lowest age of dams). In another herd, forage quality had the largest effect (12,8% reduction when shifting from medium to very high-quality forage). The results were used to evaluate the measures` potential in individual herds to reduce emission intensity. Other factors, such as economy and estimate uncertainty also affects the strategies` potential and were briefly discussed. Between herd variation in the strategies` effect on emission intensity indicates that emission reductions are achieved most effectively by designing strategies fitting individual farms. In this process, results from the HolosNorBeef model contributes valuably to the basis of decision-making.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleKlimasmart ammekuproduksjon : simulering av mulige tiltak på gårdsnivå med modellen HolosNorBeefen_US
dc.title.alternativeClimate-smart suckler cow beef production : simulating possible farm scale strategies using the HolosNorBeef modelen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionsubmittedVersionen_US
dc.subject.nsiVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900en_US
dc.description.localcodeM-HVen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal