Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorØdegård, Ingrid Merete
dc.contributor.advisorHusaas, Ellen Merete
dc.contributor.authorMørk, Ingunn
dc.coverage.spatialNorwayen_US
dc.date.accessioned2020-08-20T10:41:56Z
dc.date.available2020-08-20T10:41:56Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2673177
dc.description.abstractKlimaet i Norge og verden blir varmere som følge av klimaendringer. I Norge forventer man høyere middeltemperaturer, en økning i antall varme døgn og hetebølgehendelser, samt mer tørke. Samtidig er byer generelt varmere enn omkringliggende rurale områder, kjent som varmeøy-effekten. Varmeøy-effekten kommer i tillegg til klimaendringene, og kan gjøre byer ubehagelig varme for mennesker, samt påvirke biologisk mangfold negativt. Bakgrunnen for denne oppgaven er en undring over hvorfor klimatilpasning til et varmere klima får lite oppmerksomhet blant landskapsarkitekter og i det offentlige ordskiftet. Utformingen av uterom i en by, herunder for eksempel materialvalg og mengden vegetasjon, er med på å bestemme mikro- og lokalklima, og hvorvidt uterommet bidrar til varmeøy-effekten. Her kan landskapsarkitekter spille en viktig rolle. I oppgaven vil jeg derfor undersøke hvordan landskapsarkitekter kan klimatilpasse norske byers uterom til et varmere klima. Gjennom en spørreundersøkelse blant medlemmer av Norske landskapsarkitekters forening (NLA), fant jeg at 4 av 5 ønsker mer kunnskap om klimatilpasning til økt temperatur og tørke. I teorikapittelet redegjør jeg for hvorfor det er nødvendig å klimatilpasse byens uterom til et varmere klima. Jeg presenterer en rekke negative virkninger høye temperaturer og mangel på vann kan ha for både folkehelse og biologisk mangfold i byene. Det er nødvendig å arbeide med klimatilpasning til et varmere klima i byene når vi fra et miljøperspektiv ønsker at flest mulig skal bo i by. Dette vil i tillegg styrke byens resiliens og bidra til et godt levemiljø for mennesker, dyreliv og vegetasjon. Et ordsøk og en gjennomgang av utvalgte relevante planer og føringer, viser at klima-tilpasning til et varmere klima generelt får lite oppmerksomhet sammenliknet med klimatilpasning til økt nedbør. I samsvar med føre-var-prinsippet og internasjonale og nasjonale mål om klimatilpasning, er det imidlertid nødvendig at temaet får mer plass. En gjennomgang av seks referanseprosjekter og -dokumenter fra fem europeiske land, viser at vi kan hente kunnskap herfra, både med tanke på strategiske tilnærminger til temaet og konkrete tiltak. Jeg foreslår en rød tretrinnsstrategi for håndtering av et varmere klima. Den originale tretrinnsstrategien for håndtering av overvann fungerer som forbilde, og jeg mener de to strategiene vil komplimentere hverandre. Strategien kan implementeres på et overordnet nivå, og bidra til større oppmerksomhet rundt temaet, både blant landskapsarkitekter og andre beslutningstakere som er med på å utforme utearealer. Sammen med strategien presenterer jeg 13 tiltak som kan bidra til klimatilpasning til høye temperaturer og tørke. Dette er tiltak som allerede blir benyttet i prosjekter i dag. Jeg mener imidlertid at tiltakene bør benyttes i større omfang ettersom de har gode effekter i møte med et varmere klima. Målet med oppgaven er å bidra til økt bevissthet og kunnskap om klimatilpasning til et varmere klima. Denne kunnskapen blir stadig mer nødvendig i møte med klimaendringene, varmeøy-effekten, urbanisering og fortetting, og utfordringer knyttet til folkehelse og biologisk mangfold.en_US
dc.description.abstractClimate change is making the climate of both Norway and the world warmer. Norway expects higher mean temperatures, a higher number of warm days and heat wave events, and more drought. Moreover, cities are generally warmer than the surrounding rural areas, known as the urban heat island-effect (UHI). The UHI-effect comes in addition to climate change, and can make cities uncomfortably warm for humans, and affect biodiversity negatively. The background of this thesis is a wonder of why little attention is paid to climate adaptation to a warmer climate, both among landscape architects and in the public sphere. The design of outdoor spaces in cities, for example choices of materials and the amount of vegetation, can determine the micro- and local climate, and whether the space contributes to the UHI-effect. Landscape architects can play an important part to this. In this thesis, I will examine how landscape architects can adapt outdoor spaces in Norwegian cities to a warmer climate. A survey among members of the Norwegian Association of Landscape Architects (NLA), showed a desire for more knowledge on climate adaptation to higher temperatures and drought. I explain why there is a need for climate adaptation of outdoor spaces in cities to a warmer climate in the theory chapter. I present multiple negative effects high temperatures and lack of water can have on both public health and biodiversity in cities. It is necessary to climate adapt our cities to a warmer climate when we want people to live in cities from an environment perspective. This will furthermore strengthen the cities’ resilience and contribute to a good living environment for humans, animals and vegetation. A word-search and a review of relevant plans and guidelines shows that climate adaptation to a warmer climate generally receives little attention compared to climate adaptation to more rainfall. It is necessary to give more attention to the topic in accordance with the Precautionary Principle and international and national goals regarding climate adaptation. A review of six reference projects and -documents from five European countries shows that we can gain knowledge from these, both regarding strategic approaches to the topic, and specific measures. I suggest a red three-step-strategy for handling a warmer climate. It is inspired by the original three-step-strategy for handling stormwater, and I believe the two strategies will compliment each other. The strategy can be implemented at an overall level, and contribute to more attention to the topic, both among landscape architects and other decisionmakers whom contribute to shaping outdoor spaces. As part of the strategy, I present 13 measures which can contribute to climate adaptation to higher temperatures and drought. These are measures that are already being used today. However, my claim is that these should be used to a greater extent as the climate is getting warmer. The goal of the thesis is to contribute to more awareness and knowledge on climate adaptation to a warmer climate. This knowledge is becoming increasingly necessary in the face of climate change, the UHI-effect, urbanization and densification, and challenges related to public health and biodiversity.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectKlimaendringeren_US
dc.subjectMikroklimaen_US
dc.subjectFolkehelseen_US
dc.subjectBiologisk mangfolden_US
dc.subjectKlimareguleringen_US
dc.titleTampen brenner : en rød tretrinnsstrategi for klimatilpasning av norske byers uterom til et varmere klimaen_US
dc.title.alternativeIt’s getting warmer : a red three-step-strategy for adaptation of outdoor spaces in Norwegian cities to a warmer climateen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionsubmittedVersionen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Arkitektur og design: 140::Landskapsarkitektur: 147en_US
dc.source.pagenumber216en_US
dc.description.localcodeM-LAen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal