Behandling av Toxocara canis og Echinococcus multilocularis hos norske hunder og risiko for utvikling av anthelmintikaresistens

Abstract

Den norske hundepopulasjonen kan være bærer av mange endoparasitter. I denne oppgaven er hovedfokuset på den mest vanlige spolormen i norske hunder, Toxocara canis, og bendelormen Echinococcus multilocularis, som enda ikke er påvist i Norge. Anthelmintika er hyppig brukte legemidler innenfor veterinærmedisin. Uforsvarlig bruk kan føre til negative konsekvenser gjennom utvikling av anthelmintikaresistens (AR), som allerede skaper problemer hos produksjonsdyr internasjonalt. Hva hunder angår anbefales det profylaktisk behandling av valper og drektige, eller lakterende, tisper mot spolormen T. canis, samt behandling mot bendelormen E. multilocularis ved utenlandsreiser. Dette vurderes som viktigere enn redusert bruk av anthelmintika. For å belyse hvordan anthelmintika brukes i behandling av norske hunder ble en spørreundersøkelse sendt ut til 21 smådyrklinikker. Det ble også innhentet grossistbasert legemiddelstatistikk fra Folkehelseinstituttet. Gjennom spørreundersøkelsen kom det frem at de deltagende smådyrklinikkene er nøye med bruken av anthelmintika, salgstallene i perioden 2009-2019 viser at totalmengden brukt på nasjonal basis øker. AR er et komplekst tema, som det finnes relativt lite forskning på, blant hundens endoparasitter. Basert på kunnskap om AR hos endoparasitter i andre husdyr, kan man gjøre en viss vurdering av om behandlingspraksisen i Norge er bærekraftig. Sikker og korrekt bruk av anthelmintika kan være med på å hindre utviklingen av AR hos smådyr, samt ivareta denne dyrebare ressursen.