Socioeconomics and governance of exclosures in Tigray, Northern Ethiopia
Doctoral thesis

View/ Open
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
- Doctoral theses (MINA) [106]
Abstract
Land degradation and deforestation problems exists across sub-Saharan Africa in general and these remained as the major environmental problems in the Tigray region for many years. The joint effort of the regional government and the local communities had started to rehabilitate the degraded lands by closing it from human and animal interferences that is termed as exclosure. Even though there are a number of studies on exclosures, many of them are mainly focusing on biophysical dimensions of exclosures. Therefore, this thesis was designed to address the following objectives. To examine how values of outputs from exclosures are distributed and identifying factors that influence its distribution (Paper I), to assess perception and attitude of the household heads’ towards exclosures (Paper II) and to learn from local communities on the institutions for environmental rehabilitation in the Tigray Region (Paper III) Avskoging og forringelse av landressursene er et generelt problem i mange deler av Afrika sør for Sahara og dette har vært det største miljøproblemet i Tigray regionen i lang tid. I en felles innsats fra regionale myndigheter og lokale bygdelag har man begynt å rehabilitere degraderte landområder ved å stenge dem for mennesker og husdyr. Slike avstengte områder har fått betegnelsen «exclosures» på engelsk. Det er gjort mange studier av slike avstengte områder, men de fleste av dem handler om de biofysiske dimensjonene av områdene. Derfor ble denne avhandlingen innrettet for å studere sosiale og økonomiske aspekter av slik rehabilitering. Artikkel I viser hvordan verdiene som hentes ut av de avstengte områdene fordeles i landsbyene og hvilke faktorer som påvirker denne fordelingen. Artikkel II viser hvordan de lokale innbyggerne ser på de avstengte områdene og hvilke holdninger til slike områder som er utbredt i lokalsamfunnet. Artikkel III gjør et forsøk på å hente lærdom fra lokale bønder om hvordan de uformelt har organisert forvaltningen av felles beiteressurser, og å vurdere om dette kan ha overføringsverdi til forvaltning av «exclosures».