Frøsetting hos eik, gran og blåbær som grunnlag for museprognoser : vurderinger basert på en 100-års oversikt fra Aust-Agder

Abstract

Smågnagerår fører til store samfunnsmessige kostnader, både som følge av skader ved museinvasjon i bygninger, og som følge av skader i hage- jord- og skogbruk. På begynnelsen av 1970-tallet satte Det Norske Skogforsøksvesen derfor i gang undersøkelser med sikte på å skape et sikrere grunnlag for smågnagerprognoser. Til tross for dette hadde norsk landbruk i 2020 fortsatt ingen metoder for å forutsi risikoen for smågnagerskader. I denne rapporten brukes både historiske data og resultater fra feltstudier for å vise at de aller fleste museår i Aust-Agder i perioden 1920–2019 kan forklares som et resultat av frøsettingen hos bestemte plantearter.

For småskogmus har de fleste bestandstoppene kommet etter gode frøår på eik, mens bestandstoppene for klatremus har kommer etter gode blåbærår. Et godt frøår på gran kan virke positivt på begge arter, forutsatt at frøslippet skjer allerede om høsten. God tilgang på eikenøtter (skogmus) eller granfrø (begge arter) gjennom vinteren gir økt overlevelse og dermed en "flying start" for neste års reproduksjonssesong. At eikenøtter kun påvirker skogmusa skyldes at andre gnagere ikke har samme evne til å takle det høye innholdet av forsvarsstoffer (tanniner) i disse nøttene. Men det har sjelden blitt stor bestand av skogmus året etter et godt år på eikenøtter dersom det allerede er mye mus i eikenøttåret. Dette kan skyldes at det da blir for lite alternativ føde, ettersom skogmusa neppe kan overleve kun på eikenøtter. Også perioder med barfrost om vinteren ser ut til å kunne hindre at det blir bestandstopp etter et frøår.

Både klatremus og skogmus spiser blåbær, men bare klatremusa beiter på selve blåbærlyngen. Siden det bare er klatremusas vinteroverlevelse som øker etter gode blåbærår, antas effekten å være indirekte, ved at høy bærproduksjon gir redusert innhold av forsvarsstoffer i lyngen. Markmusa har som oftest sine bestandstopper samtidig med klatremusa, trolig fordi frøsettingen hos noen av dens viktige beiteplanter påvirkes av de samme værfaktorene som synkroniserer blåbærplantene. I slike tilfeller vil markmusa på grunn av vinterreproduksjon kunne øke raskere enn klatremusa. Det er imidlertid ikke uvanlig at markmusa uteblir i toppår for klatremus. Det er også noen få tilfeller der markmusas bestandstopp synes å ha kommet året etter toppen for klatremus.

Selv om ikke alle frøår ble etterfulgt av museår, var det for skogmus kun 3–4 tilfeller med god bestand uten at det var mye eikenøtter eller granfrø året før. Dette kan skyldes forsinket effekt av lagrede eikenøtter, som ikke ble utnyttet første vinter fordi bestanden ble begrenset av andre årsaker. For klatremus og markmus, de viktigste skadegjørere i skog-, jord- og hagebruk, var det ingen bestandsutbrudd som ikke kunne relateres til god produksjon av blåbær eller granfrø året før. I noen få tilfeller var det mye av den ene eller begge av disse smågnagerartene i to påfølgende år etter et godt blåbærår.

Ved å følge med på frøsettingen hos eik, gran og blåbær burde man i stor grad kunne forutsi bestandstoppene til smågnagere i lavlandets skogsterreng. Det har i lang tid vært gjennomført årlige registreringer av frøsetting hos skogtrær, men det anbefales at man i framtida har et sterkere fokus også på eik, der treslaget har en viss utbredelse, selv om det er mindre viktig i skogbrukssammenheng. Videre anbefales det å gjennomføre landsdekkende registreringer av blåbærproduksjonen, noe som vil være til nytte også for viltforvaltning og allmennhet.

In Norway, population outbreaks of mice and voles are associated with considerable costs, because of damages in buildings and in particular in agriculture and forestry. In the early 1970s, investigations were initiated with the aim of developing a technique for predicting rodent population peaks. But despite almost 50 years of research, there were still no applied methods for forecasting mouse or vole outbreaks in 2020. In this report, both historical information and results from scientific studies are used to show that the vast majority of rodent peak years in Aust-Agder County during 1919–2019 can be explained as a result of high seed production in a few plant species.

Most autumn population peaks of wood mouse were observed after mast years of sessile oak, whereas most autumn peaks of bank vole were observed after years with high seed production of bilberry. Mast years of Norway spruce may have a positive effect on both species if the seeds are spread in autumn. High access of acorns (wood mouse) or spruce seeds (both species) leads to increased winter survival and thus a "flying start" of the population growth in the succeeding summer. Only wood mice seem to be able to cope with the high tannin content of acorns, but peaks were usually not observed in the succeeding year if the rodent population was already high in the oak mast year. This could be due to overexploitation of alternative food, because wood mice are probably not able to survive solely on acorns. Also high mortality caused by low temperatures in snow-free periods may prevent population peaks.

Both wood mice and bank voles eat berries, but only bank voles feed on bilberry plants. Because only the population of the latter species responds to berry production, the mechanism is probably that berries are produced at the expense of chemical defence. Most population peaks of the field vole have occurred simultaneously with peaks of bank vole, probably because the flowering cycle of some plants grazed by field voles are synchronized with that of bilberry. However, the field vole population often remained at a low level, despite high population levels of bank vole. There were a few cases where the field vole population peaked one year after the bank vole peak.

Although not all mast years of sessile oak were followed by a marked population increase of wood mouse, there were only 3–4 instances with high wood mouse numbers that could not be explained by high access of acorns or spruce seeds in the previous year. These instances could be due to a delayed effect of stored acorns, which were not used during the first winter because mouse survival was limited by other factors then. For voles, the main rodent pest species in agriculture and forestry, there were no population outbreaks that could not be related to a high seed production of bilberry or spruce in the preceding year. In a few cases, the vole population remained at a high level for two years after the high seed crop.

By monitoring the seed production of oak, spruce and bilberry, it should be possible to predict most population peaks of small rodents in lowland areas in Norway. Annual registrations of seed crops of forest trees, in particular coniferous, have been carried out for a long time, but it is recommended to have a stronger focus also on oaks, even though they are less important for forestry. Nationwide records of bilberries are also highly recommended, as this is a survey that would be useful also for wildlife management and the general public.