Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEijsink, Vincent
dc.contributor.advisorAlfredsen, Gry
dc.contributor.advisorGoodell, Barry
dc.contributor.advisorVarnai, Aniko
dc.contributor.advisorFossdal, Carl Gunnar
dc.contributor.authorHegnar, Olav Aaseth
dc.date.accessioned2020-03-31T10:20:30Z
dc.date.available2020-03-31T10:20:30Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-575-1579-9
dc.identifier.issn1894-6402
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2649635
dc.description.abstractWoody biomass is an important material for the growing bioeconomy, and has gained significant attention as a feedstock for second-generation biorefineries. Wood has traditionally been used as a building material for millennia, but due to its biogenic nature is susceptible to degradation by wood decaying fungi. The biochemistry used by these fungi to degrade wood is of interest, both from a wood protection perspective, and as potential bioprocessing tools. In Nature, wood-degrading basidiomycetes, which can be grouped as white- or brown-rot fungi, are the only organism known to fully degrade the polysaccharides of lignified woody biomass. Brown-rot fungi are unique, in that they successfully remove holocellulose without the mineralization of lignin, unlike white-rot fungi, which degrade both holocellulose and lignin. The objective of this thesis is the study of fundamental brown-rot fungal decay mechanisms for applied utilization. This thesis describes studies on brown-rot decay from three perspectives; 1) the oxidative non-enzymatic early decay mechanisms as potential pretreatment of wood, 2) the expression of brown-rot decay associated genes on modified wood and 3) the interplay of cellulose-oxidizing lytic polysaccharide monooxygenases with hydrogen peroxide and reductants. In Paper I the early decay mechanisms of brown-rot fungi was studied as a potential pretreatment for Norway spruce wood. We show that Norway spruce pretreated with two species of brown-rot fungi yielded more than 250% increases in glucose release when subsequently treated with a commercial enzyme cocktail. A series of experiments were performed that aimed at mimicking the brown-rot pretreatment, using a modified version of the Fenton reaction. After pretreatment, where the aim was to generate reactive oxygen species within the wood cell wall matrix, a small increase in digestibility was observed, Further experiments were performed to assess the possibility of performing pretreatment and saccharification in a single system to avoid loss of solubilized sugars, but the results indicated the need for a complete separation of oxidative pretreatment and saccharification. We conclude that a biomimicking approach to pretreatment of softwoods using brown-rot fungal mechanisms is possible, but that there are additional factors of the system that need to be known and optimized before serious advances can be made to compete with already existing pretreatment methods. In Paper II, the aim was to determine the effect of acetylation of Pinus radiata wood (a type of wood modification), on the expression of genes involved in wood decay by brown-rot fungus Rhodonia placenta. The initiation of decay was delayed as a result the degree of acetylation, and gene expression analysis using qRT-PCR captured incipient to advanced decay stages. Once decay was established, the rate of degradation in acetylated samples was similar to that of unmodified wood. This suggests a delay in decay, rather than an absolute protection threshold at higher acetylation levels. In accordance with previous studies, the oxidative system of R. placenta was more active in wood with higher degrees of acetylation and expression of hydrolytic enzymes was delayed in acetylated samples compared to untreated samples. Enzymes involved in hemicellulose and pectin degradation have previously not been the focus of studies on degradation of acetylated wood. Interestingly, we observed that a CE16 carbohydrate esterase assumed to be involved in deacetylation of carbohydrates was expressed significantly higher in untreated samples compared to highly acetylated samples. We hypothesize that this enzyme might be regulated through a negative feedback system, where acetic acid suppresses the expression. The up-regulation of two expansin genes in acetylated samples suggests that their function, to loosen the cell wall, is needed more in acetylated wood due the physical bulking of the cell wall. In this study, we demonstrate that acetylation affects the expression of specific target genes not previously reported, resulting in delayed initiation of decay. In Paper III we purified and characterized a recombinant family AA9 lytic polysaccharide monooxygenase from Gloeophyllum trabeum, GtLPMO9B, which is active on both cellulose and xyloglucan. Activity of the enzyme was tested in the presence of three different reductants: ascorbic acid, gallic acid and 2,3-dihydroxybenzoic acid (2,3-DHBA). When using standard aerobic conditions typically used in LPMO experiments, the former two reductants could drive LPMO catalysis whereas 2,3-DHBA could not. In agreement with the recent discovery that H2O2 can drive LPMO catalysis, we show that gradual addition of H2O2 allowed LPMO activity at very low, sub-stoichiometric (relative to products formed) reductant concentrations. Most importantly, we found that while 2,3-DHBA is not capable of driving the LPMO reaction under standard aerobic conditions, it can do so in the presence of externally added H2O2. At alkaline pH, 2,3-DHBA is able to drive the LPMO reaction without externally added H2O2 and this ability overlaps entirely with endogenous generation of H2O2 by GtLPMO9B-catalyzed oxidation of 2,3-DHBA. These findings support the notion that H2O2 is a co-substrate of LPMOs, and provide insight into how LPMO reactions depend on, and may be controlled by, the choice of pH and reductant.en_US
dc.description.abstractBiomasse fra tre er et viktig materiale for den gryende bioøkonomien, og har tiltrukket seg betydelig oppmerksomhet som et råstoff for 2. generasjons bioraffinerier. Tre har tradisjonelt blitt brukt som byggemateriale i årtusener, men er på grunn av sitt biologiske opphav utsatt for angrep av vednedbrytende sopp. Biokjemien benyttet av disse soppene til å bryte ned tre er av interesse, både fra et trebeskyttelsesperspektiv, og som potensielle bioprosesseringsverktøy. I naturen er basidiomycete brun- og hvitråtesopp de eneste som bryter ned alle polysakkaridene i lignifisert plantemateriale. Brunråtesoppene er unike i at de fjerner holocellulose uten å mineralisere lignin, mens hvitråtesoppene bryter ned både lignin og holocellulose. Målet ved denne avhandlingen er å studere fundamentale brunråtesoppmekanismer for anvendte øyemed. Denne avhandlingen beskriver brunråtenedbrytning fra tre perspektiver: 1) oksidative ikke-enzymatiske nedbrytningsmekanismer som forbehandling av tremasse, 2) genuttrykk av nedbrytningsassosierte gener under vekst på modifisert tre, og 3) samspillet mellom celluloseoksiderende lytisk polysakkaridmonooksygenaser, hydrogenperoksid og reduktanter. I Paper I var de tidlig nedbrytningstrinn hos brunråtesopp studert som en potensiell forbehandling for gran (Picea abies). Vi viser at ved å forbehandle gran med to brunråtesopparter, kan enzymatisk hydrolyse med en kommersiell enzymcocktail forbedres, og fikk en over 250% økning i glukosefrigivelse. Vi utførte deretter en rekke eksperimenter, hvor målet var å mimikere brunråteforhåndsbehandlingen, ved bruk av en modifisert Fenton reaksjon. Her fikk vi en marginal økning i fornøyelighet etter forhåndsbehandling, hvor hensikten var å generere reaktive oksygenarter inne i treets cellevegg. Videre eksperimenter ble utført for å undersøke mulighetene for å gjøre forhåndsbehandling og sakkarifisering i ett og samme system, og resultatene her indikerer et behov for komplett seperasjon av forhåndsbehandling og sakkarifisering, da kjemikaliene i forhåndsbehandlingen viste seg å være skadelige for enzymene. Vi konkluderer med at en biomimetisk tilnærming til forhåndsbehandling av gran er teoretisk mulig, men at systemet trenger optimalisering før videre arbeid kan gjøres. I Paper II var målet å bestemme hvordan acetylering (trebeskyttelse) av Pinus radiata påvirket uttrykk av nedbrytningsgener hos brunråtesoppen Rhodonia placenta. Genuttrykk ble analysert ved bruk av qRT-PCR og fanget både tidlige og sene nedbrytningstrinn. Initieringen av nedbrytning ble forsinket som et resultat av acetylering. Når nedbrytningen først var etablert i acetylert tre var raten sammenlignbar med umodifisert tre, noe som indikerer en hemning av nedbrytning og ikke en total beskyttelse. I samsvar med tidligere studier var det oksidative nedbrytningssystemet hos R. placenta mer aktivt i tre med høy grad av acetylering, og uttrykk av hydrolytiske gener var forsinket sammenlignet med umodifisert tre. Vi studerte uttrykk av gener involvert i hemicellulose og pektin nedbrytning som ikke tidligere er beskrevet i studier på nedbrytning av acetylert tre. Vi observerte at en karbohydratesterase (CE16) som er antatt å være involvert i deacetylering av hemicellulose var nedregulert i acetylert tre, og fremsetter en hypotese om at dette genet er regulert via en negativ feedback mekanisme. Oppreguleringen av to expansin-gener i acetylert tre indikerer at denne modifiseringen øker behovet for å løsne cellevegginteraksjoner som en konsekvens av økte massetettheten. I denne studien demonstrerer vi at acetylering påvirker uttrykk av en rekke gener ikke tidligere studert under disse forholdene, og resulterer i forsinket nedbrytning. I Paper III har vi renset og karakterisert en rekombinant familie AA9 lytisk polysakkaridmonooksygenase (LPMO, GtLPMO9B) fra brunråtesoppen Gloeophyllum trabeum, som er aktiv på både cellulose og xyloglucan. Enzymaktivitet ble testet med tre forsjellige reduktanter: ascorbic acid (AscA), gallic acid (GA) og 2,3-dihydroxybenzoic acid (2,3-DHBA). Under reaksjonsforhold vanligvis brukt i LPMO reaksjoner, var enzymet katalytisk aktivt med AscA og GA, man var det ikke med 2,3-DHBA. I samsvar med den nylige oppdagelsen at LPMO-katalyse kan drives av H2O2, viser vi at gradvis tilføring av H2O2 tillater LPMO aktivitet ved svært lave, sub-støkiometriske (relativt til produkt) reduktantkonsentrasjoner. Viktigst, så vi viser at, mens 2,3-DHBA ikke kunne drive LPMO reaksjonen under standard aerobe forhold, så kan den det i nærvær av tilført H2O2. Ved alkalisk pH (8.0-9.0), ble aktivitet med GtLPMO9B observert med 2,3-DHBA (uten ekstern tilførsel av H2O2), noe som overlappet 100% med endogen H2O2 produksjon via GtLPMO9B-katalysert oksidering av 2,3-DHBA. Disse funnen støtter teorien om at H2O2 er et kosubstrat for LPMOer, og tilfører ny kunnskap om hvorledes LPMO reaksjoner er avhengige, og potensielt kan kontrolleres med bruk av forskjellige reduktanter.en_US
dc.description.sponsorshipNIBIOen_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.relation.ispartofseriesPhD Thesis;2019:14
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectLignocelluloseen_US
dc.subjectBiodegradationen_US
dc.subjectBrown-rot fungien_US
dc.subjectBrown-roten_US
dc.subjectCelluloseen_US
dc.subjectWood decayen_US
dc.subjectLPMOen_US
dc.subjectEnzymologyen_US
dc.subjectPretreatmenten_US
dc.subjectGene expressionen_US
dc.titleApplied and fundamental perspectives on brown-rot decay mechanismsen_US
dc.title.alternativeAnvende og fundamentale perspektiver på nedbrytningsmekanismer hos brunråtesoppen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal