Vandringsmønster hjå laksesmolt frå Stryneelva og Eidselva i 2018

Abstract

A study of migration timing and marine migration behaviour of Atlantic salmon (Salmo salar) smolts/post-smolts was conducted using acoustic telemetry in the rivers Stryneelva and Eidselva and the adjacent fjord system (Nordfjord), Western Norway. During April 2018, 32 and 65 salmon smolt individuals from Stryneelva and Eidselva were captured (electric fishing) and tagged with acoustic transmitters. In total, 78 % and 89 % of the tagged salmon were recorded as migrants (i.e., in the estuary and beyond), respectively.

The tagged salmon post smolts displayed a bimodal sea-sojourn migration distribution, with a 2-3 week period separating the two migration peaks, in both populations. The median migration date was almost the same in the two systems; May 12 and May 8 in Stryneelva Eidselva, respectively. Once migration commenced, the tagged smolt moved rapidly through the estuary and westwards to the coast, using on average 6.9 (Stryneelva) and 3.0 (Eidselva) days to reach the outer fjord areas. A sequential Cormack-Jolly-Seber model revealed no distinct survival bottleneck areas along the migration route.

Residence time in the middle and outer fjord areas, presumed to be the major impact area of aquaculture in terms of sea lice infection pressure, was short (mean±SD: 6,9±6,3 days (Stryneelva) and 3,0±1,2 days (Eidselva)) and earlier (during May) in spring for most individuals than assumed in the sea lice infection risk model used by Norwegian salmon management authorities.

This study has provided novel knowledge about the migratory behaviour of salmon smolt from Stryneelva and Eidselva rivers. The results show that a large fraction of the salmon smolt) migrated to the outer fjord areas two weeks earlier than previously thought and used as guidance for both smolt-sea lice monitoring and for assessment of sea lice infection pressure from local aquaculture industry.

Kartlegging av utvandringstidspunkt og marin åtferd til smolt av laks vart undersøkt ved hjelp av akustisk fisketelemetri i Stryneelva og Eidselva i Nordfjord sesongen 2018. I april 2018 vart totalt 32 og 65 presmolt av laks frå Stryneelva og Eidselva akustisk merka, der høvesvis 78 % og 91 % av fisken vart registrert etter utsett og 63 % og 89 % vart registrert på fjordbøyene (dvs. lengre ute enn utosen). Framdrifta var høvesvis 0,98±0,33 (±SE) og 0,75±0,15 kroppslenger/sek.

Laksesmolten gjekk hovudsakleg ut frå vassdraga i to markerte periodar frå byrjinga på mai (med topp 5–6. mai) og ein 2,5–3 veker seinare. Både vassføringa i seg sjølv og vassføringsauke saman med vasstemperatur såg ut til å vere dei utløysande faktorane for utvandringa til laksesmolten i både Stryneelva og Eidselva. Ein generalisert lineær modell som forklarer 67 % av utvandringsvariasjonen vart tilpassa for prediksjon av utvandringsforløpet.

I 2018 var median utvandringstidspunkt 12. mai for laksesmolt frå Stryneelva og 8.mai for laksesmolten frå Eidselva. Median utvandringstidspunkt for laksesmolt frå både Stryneelva og Eidselva er i trafikklysregimet sett til 21. mai (estimert).

Den gjennomsnittlege utvandringstida (±SD) for heile utvandringsruta i fjorden (dvs frå smolten forlèt utos til han forlèt den ytre sona) var 6,9±6,3 dagar for Strynesmolten og 3,0±1,2 dagar for Eidselvsmolten. Dei kilometerspesifikke overlevingsestimata frå den utvalde CJS-modellen hjå den merka laksesmolten synte at det ikkje er tydelege dramatiske flaskehalsar nokon stad under utvandringa.

Prosjektet har skaffa ny og konkret kunnskap om vandringsåtferda til vill laksesmolt frå to nasjonale laksevassdrag i Nordfjord. Ein har fått kunnskap om når det ideelt sett burde vere minimalt med infektive lakseluslarvar i Nordfjorden for redusere negative effektar på laksesmolt frå desse to nasjonale laksevassdraga i 2018.

Ekspertutvalet for trafikklysregimet nyttar tre kategoriar når kunnskapsnivå om utvandringstidspunktet til vill laksesmolt i ulike vassdrag skal vurderast, der 0 er ingen data, 1 er litt data og 2 er data over fem år. Både Stryneelva og Eidselva er gjennom KLAFF-prosjektet løfta frå kategori 0 til 1 « litt data». I tillegg er det skaffa viktig informasjon om fjordvandring og opphaldstid i ulike delar av fjordsystemet og informasjon om den saliniteten og djupna smolten vandrar i.