Nasjonal overvåking av hule eiker : resultat første omløp og forslag til videreføring

Abstract

Rapporten oppsummerer resultatene fra det første omløpet av nasjonal overvåking av hule eiker, der 657 hule eiker ble kartlagt i de 500 overvåkingsrutene som overvåkingen omfatter. Vi forholder oss til definisjonen slik den foreligger i Forskrift om utvalgt naturtype Hule eiker https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-13-512 , og bruker begrepet forskrifteik om hul eik som står innenfor forskriftens virkeområde.

Antall forskriftseiker og antall hule eiker i Norge Våre estimater tilsier at det i Norge finnes om lag 60 000 forskriftseiker (med et 95 % konfidens-intervall fra 34 000 til 98 000 trær). Dette innebærer at et stort antall forskriftseiker ikke er kartlagt. I tillegg finnes om lag 77 000 hule eiker som står utenfor forskriftens virkeområde (95 % konfidensintervall 32 000−144 000). Det betyr at det også i produktiv skog er et stort antall hule eiker som ikke er fanget opp i dagens miljøkartlegging.

Flertallet av hule eiker i Norge har en omkrets på mellom 200 og 249 cm, men det er også et stort antall trær (22 % av forskriftseikene og 36 % av de hule eikene som ikke omfattes av forskriften) som har liten omkrets (149 cm eller mindre). Av alle hule eiker (i og utenfor forskriftens virkeområde) er 18 % trær av A-verdi, mens 38 % har B-verdi og 44 % C-verdi. De mest verdifulle trærne er dårligst dekket av forskriften. Bare 18 % av A-verdi-trærne omfattes av forskriften, det vil si anslagsvis 4 500 eiketrær.

En stor del av eikene som i felt ble beskrevet å ligge i skog av våre feltregistranter, er ikke i skog ifølge forskriftens kartgrunnlag (AR5). Fordi forskriftens virkeområde er koblet til dette kartgrunnlaget og det er en kjent prosess at tidligere åpne arealer i det norske jordbrukslandskapet nå gror igjen, vil dette betyr at ajourføring av kartet samtidig kan endre forskriftsstatus for hule eiker. Våre resultater tilsier at dette kan medføre at et ikke ubetydelig antall trær, til dels av høy verdi, kan miste sin status som forskriftstrær ved kommende periodiske oppdateringer av AR5.

Metodeevaluering Analysene fra første omløp viser at omfanget av overvåkingen er tilfredsstillende for de fleste formål, og vil oppdage nokså små prosentvise endringer i antall trær og tilstand (f.eks. omkrets og gjenvoksing). Samtidig vil selv en prosentvis liten endring representere et stort antall trær, slik at flere tusen forskriftstrær gå tapt uten at dette kan påvises som en statistisk signifikant endring med det nåværende overvåkingsopplegget. Oppdagbarheten vil i liten grad øke ved å øke antall overvåkingsruter i dagens design. I stedet anbefaler vi alternative supplerende strategier: eksisterende data kan bearbeides med tanke på å utvikle et kart over sannsynlighet for funn av hule eiker, som kan brukes til en videre, målrettet kartlegging av flere hule eiker. I tillegg kan man utvikle fjernmålingsverktøy som kan brukes til å følge med på avgang av allerede kartlagte hule eiker.

Videre overvåking vil ikke gi forventningsrette estimater for utviklingen for hule eiker i Norge siden alle overvåkingseikene ligger i Naturbase, og det er sannsynlig at dette medfører en lavere sannsynlighet for hogst enn gjennomsnittet for all eik.

Videreføring Vi anbefaler at overvåkingen fortsetter, og at det legges opp til en fast årlig aktivitet, i første omgang i et femårig omløp. Vi foreslår at år 1 benyttes til en overvåking av de 114 rutene med overvåkings-eiker (657 trær) og rekrutteringstrær, mens år 2−5 vil benyttes til overvåking av eikeinsekter.

Overvåkingen av eikene innebærer å oppsøke alle trærne i felt for å sjekke status og utrede måleusikkerhet. I tillegg er det viktig å følge opp ved periodiske oppdateringer av kartgrunnlaget (AR5), for å se på effekten i endret status for forskriftseiker. Insektovervåkingen innebærer en innsamling av insekter i to underutvalg av overvåkingseiker. Disse underutvalgene kartlegges annethvert år (i 4 av 5 omløpsår).

This report summarizes the results from the first cycle of the national monitoring of hollow oaks, during which 657 hollow oaks were surveyed in the 500 monitoring sites. We use the definition of hollow oak from the Nature Diversity Act https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-13-512.

Number of hollow oaks and number of oaks covered by the regulation in Norway Our estimates indicate that there are approximately 60 000 trees covered by the regulation for hollow oaks in Norway (with a 95% confidence interval spanning 34 000 to 98 000 trees). Consequently, many trees covered by the regulation have not yet been registered. Additionally, there are approximately 77 000 hollow oaks not covered by the regulation (95% confidence interval; 32 000–144 000). It follows from this that many hollow oaks in productive forests have not been registered in environmental surveys at present.

The majority of the hollow oaks in Norway have a circumference of 200 to 249 cm, but there are also many trees with a small circumference of 149 cm or less (22% of the trees covered by the regulation and 36% of the trees not covered). Of all the hollow oaks (including trees both within and outside the scope of the regulation), 18% are considered to have the highest value (A-trees) in terms of tree characteristics known to be important to biodiversity (size, hollowness etc.), while 38% are considered to have a so-called B-value and 44% are considered to have C-value. The regulation covers a lower proportion of the most valuable trees. Only 18% of the A-trees (i.e. an estimated 4 500 trees) are covered, in comparison with 47% and 53% of the B- and C-trees, respectively.

A large proportion of the oaks reported by the field workers to occur in forest, did not occur in forest according to the map layer (AR5) upon which the regulation is based. It is well known that a process of forest expansion is currently taking place in formerly open areas in Norwegian agricultural landscapes. Since the regulation follows the forest status given by the AR5 map, an update of this map after regrowth can alter the coverage of the regulation. Our results indicate that this might lead to the loss of regulation status for a significant number of trees, some with high conservation value, at the next map update.

Evaluation of the monitoring method Our analyses from this first monitoring cycle shows that the scope of the monitoring is satisfactory for most purposes and will allow changes of relatively small percentages in number of trees or their condition (e.g. in terms of circumference or surrounding regrowth) to be discovered. At the same time, a relatively small change in terms of percentages will still represent a large number of trees, and thousands of hollow oaks covered by the regulation can be lost without being noticeable in terms of a statistically significant change with the current surveillance procedure. Increasing the number of surveillance sites in the current procedure will not increase detectability of change significantly.

Instead, we recommend alternative supplementary strategies: existing data can be analysed in order to develop a map of probable occurrence of hollow oaks, which can be used to implement a targeted survey to increase the number of registered hollow oaks. In addition, it is possible to develop a remote sensing methodology that can be used to monitor status of already registered hollow oaks.

However, continued monitoring of the already registered hollow oaks will not provide accurate estimates of the development for hollow oaks in general, since the registration of hollow oaks in Naturbase is likely to reduce the probability that these trees will be cut, relative to hollow oaks not registered in Naturbase.

Continuation We recommend continuing the monitoring, and that a regular yearly activity is planned, with a five year cycle. We suggest that the 114 sites with hollow oaks (657 trees) and recruitment trees are surveyed in year one, while the insect community in hollow oaks are surveyed in years 2−5.

Monitoring of the hollow oaks includes checking on all trees in the field, to control their status and test accuracy of measurements. It is also important to reassess regulation coverage in the event of a map layer (AR5) update. The insect monitoring includes sampling of insect communities in two subsets of monitoring oaks. These subsets will be sampled every second year during the years 2−5 of a monitoring cycle.