Frederik Carl Eide (1815–1882) : Vaterlandsgutten som valgte skog og ble kammerherre i København

Abstract

Forstfakultetet i Tharandt i Tyskland har en plass i norsk skogbrukshistorie fordi noen av våre første forstmenn med formell skogbruksutdannelse hadde sine eksamener derfra. Det var på 1850-tallet. Mindre kjent er det at en Frederik Eide fra Christiania var innskrevet som student der allerede i 1839, for ett semester. Frederik Carl Eide var født i den norske hovedstaden i mars 1815 og vokste opp i den østlige bydelen Vaterland med mor og stefar, som var kaptein på frakteskute. Frederik var imidlertid et resultat av de politiske begivenhetene i grunnlovsåret. Det har vært kjent i mer enn hundre år – i hvert fall i Danmark – at hans biologiske far var den danske prins og tronfølger Christian Frederik, konge av Norge fra mai til oktober 1814. Farskapet ble aldri offisielt. Men prinsen, som returnerte til Danmark og senere regjerte som kong Christian 8. fra 1839 til 1848, holdt sitt løfte å sørge for at gutten fikk en god utdannelse. Tolv år gammel flyttet Frederik til København og fortsatte skolegangen der. Det ble bestemt at han skulle utdanne seg til en embetsstilling i skogvesenet. Det betød studier i forberedende fag, før han kunne begynne på selve skogbruksstudiet. Disse fagene leste han som privatist hos en prest i Nordsjælland. Da han var klar for skogbruksstudiet, var forstkandidatutdanningen i Danmark nettopp flyttet til København, hvor opplegget ennå var svært fritt. Praksis og det meste av teorien tilegnet han seg ved Sorø akademis skogvesen under forstinspektør Sarauw. Sine eksamener avla han i København og han ble forstkandidat derfra i 1836. Året etter ble han dansk statsborger. For å kvalifiserte seg ytterligere til et embete i skogvesenet, tok han yrkespraksis i Nordsjælland og ett års videreutdanning i Tyskland. Etter en midlertidig jobb som skogtaksator i Holstein kom han tilbake til Sorø, giftet seg med forstinspektør Sarauws datter og ble etter en tid som frivillig assistent i akademiskogenes skogvesen utnevnt til skovrider der i 1842. Han gjorde en god jobb, og etterfulgte svigerfaren som forstinspektør i Sorø i 1847. Stilt overfor en omorganisering som ville gjøre forstinspektørstillingen overflødig, tok han imot et ledig embete som overførster i statsskogvesenet i 1860. Det var en av de fire – senere tre – toppstillingene i statens skogvesen, med kontorsted København og tilsyn med forvaltningen av 14.000 hektar skog. I 1865 fikk han i tillegg en bistilling som overinspektør for akademiskogene i Sorø. Da han døde i 1882, hadde han fått ærestittelen kammerherre og både danske og utenlandske ordensutmerkelser. Frederik Carl Eide kunne aldri blitt forstkandidat uten hjelp og støtte fra prins Christian Frederik, men han kunne heller ikke ha gjort en så bemerkelsesverdig karriere uten selv å ha vært dyktig i faget og ivrig i tjenesten.

The forestry faculty of Tharandt in Germany has a position in Norwegian forestry history because some of the earliest Norwegian foresters with a formal forestry education graduated there in the 1850s. Less known is that a certain Frederik Eide from Christiania (now Oslo) was enrolled as a student already in 1839, if only for one term. Frederik Carl Eide was born in the Norwegian capital in 1815 and spent his early years in a modest neighbourhood with his mother and stepfather, who was a merchant captain. Frederik was however a result of the political circumstances of the year of the Norwegian Constitution. It has been known for more than a century, at least in Denmark, that his biological father was the Danish prince Christian Frederik — heir to the Danish crown, and elected king of Norway during the brief spell of Norwegian independence in 1814. The paternity was never official, but the prince, who returned to Denmark in October 1814 and decades later reigned as King Christian VIII, kept his promise of providing the boy with a proper education. At the age of twelve, Frederik moved to Copenhagen and continued his school attendance there. It was decided that he should get educated for a post in the forest service. He studied prerequisite subjects externally while living in a vicarage in North Zealand. Once he was prepared for the forestry study, forestry education in Denmark had just been relocated to Copenhagen, and the study arrangement was yet rather loose. Frederik did his practical training and most of his theoretical studies under Forest Inspector Sarauw of the Sorø Academy Forest Service in Central Zealand. He graduated as a forester in Copenhagen in 1836. Soon after, the Government granted him Danish citizenship. To improve his qualifications for a post in the forest service, he worked as a trainee in a forest district in North Zealand for two years and got further education in Germany. After a temporary job with forest inventory in the (then) Danish duchy of Holstein, he returned to Sorø, married a daughter of his old mentor Sarauw, and worked as a volunteer in the administration of the academy forests until he was appointed as a forest manager there in 1842. He did a good job, and succeeded his father-in-law as forest inspector in 1847. Facing a reorganization that would make the forest inspector at Sorø superfluous, Eide accepted a post as a chief forester in the state forest service in 1860. This was one of the four (later three) top positions in the Danish forest service. He got an office in Copenhagen with supervision of 14,000 hectares of forest. In 1865 he was additionally appointed as a part-time supervisor-in-chief of the academy forests of Sorø. At his death in 1882, he had been awarded the honorary title of Chamberlain and been admitted into several Danish and foreign orders. Frederik Carl Eide would never have become a forester without the support of Prince Christian Frederik, but neither would he have made such a remarkable career without having proved himself a skilful and zealous forester.