Laksefiske i endring : en spørreundersøkelse blant sportsfiskere som drev elvefiske etter laks, sjøørret og sjørøye i Norge 2012-2014

Abstract

Rapporten presenterer resultater fra to epostbaserte spørreundersøkelser om elvefiske med stang etter laks, sjøørret og sjørøye i Norge (heretter kalt laksefiske), og inngår i to prosjekter:

- «SALMONCHANGE –Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring». Finansiert av Norges forskningsråds BIONÆR-program (Prosjektnummer 208056), jordbruksavtalemidler, og Statens fiskefond ved Miljødirektoratet. - «Årsaker til nedgangen i innbetalinger til fiskefondet og forslag til tiltak for flere innbetalinger». Finansiert av Statens fiskefond ved Miljødirektoratet.

Bakgrunn. Beregninger har vist til at om lag 100.000 laksefiskere i norske elver la igjen ca. 1 milliard kroner i elvedalene årlig de første årene av 2000-tallet. Færre laks inn til norskekysten de siste 5-7 årene har gitt strengere kvoter, redusert sesonglengde og stengte elver i flere regioner. Dette har medført at fiskerne i løpet av kort tid har måttet tilpasse seg nye fiskeregler og bestandsforhold ved å endre holdninger, atferd eller fiskedeltagelsen. Antall innbetalinger av den obligatoriske fiskeravgiften har gått ned de siste årene, spesielt i 2013 og 2014. Fra en topp på 81.000 registrerte laksefiskere i 2006/07 er man for 2014 nede på 64.000 betalende/registrerte fiskere. (I tillegg kommer fiskere under 16/18 år og noen som fisker uten å løse avgiften)

Formål. Undersøkelsene har hatt følgende hovedformål:

1) Beskrive fiskevaner og karakteristika til laksefiskerne anno 2014, med særlig vekt på geografisk fordeling av laksefiskere mellom regioner og over tid. 2) Studere hva som begrenser og fremmer deltakelse i laksefisket hos ulike grupper laksefiskere, og deres tilpasninger for å fortsette eller øke sitt fiske. 3) Studere laksefiskere som fisket i Norge siste gang i 2012 eller før, deres karakteristika, hva som stoppet deres fiske, og hvorvidt ulike tiltak kan bidra til at de prøver laksefisket i Norge igjen. 4) Analysere forhold som kan ha påvirket antall innbetalinger til statens fiskefond (fiskeravgiften) over tid, herunder: (i) fiskernes interesse, holdninger til og kunnskap om laksefiskeravgiften, og (ii) endring i metodiske/tekniske løsninger for innbetalinger. 5) Foreslå tiltak for å (i) øke antall innbetalinger av fiskeravgiften, og (ii) hvordan en kan skaffe til veie enkle årvisse data om laksefiskerne når de betaler avgifta. 6) Undersøke i hvor stor grad våre data (jf. metodiske forhold) kan sammenlignes med Tangeland et al. (2010) sin liknende nasjonale laksefiskerundersøkelse for sesongen 2008, for eventuelt å kunne si noe om utviklingen i laksefisket over tid.

Formål 1-5 (i) er beskrevet i sammendraget. Se hoveddelen for punktene 5 (ii) og 6.

Metode. Respondentene bestod av et tilfeldig utvalg sportsfiskere som hadde betalt fiskeravgiften via Miljødirektoratets webløsning minst en av sesongene 2012-2014, og registrert i fiskeravgiftsregisteret som villig til å delta i en slik undersøkelse. Datainnsamling foregikk i desember 2014-januar 2015. «2012-undersøkelsen», gjort blant et utvalg av de som betalte fiskeravgiften siste gang i 2012 og fisket siste i gang i norske elver i 2012, har en svarprosent på 29 og svar fra 869 fiskere. «Hovedundersøkelsen» rettet seg mot et utvalg av de som betalte fiskeravgiften minst ett av årene 2012-2014, og hadde en svarprosent på 46 og svar fra 6475 personer. I hovedundersøkelsen var 2014 siste fiskesesong for 82% av respondentene, 2013 for 12% og før 2013 for 6%. En ikke-svarsundersøkelse per telefon med svar fra 530 personer indikerer at reel svarprosent er høyere enn nevnt over. Ikke-svarerne var gjennomgående bosatt i mindre kommuner, hadde lavere utdanning, og var i større grad lokale fiskere enn respondentene i undersøkelsene. Vi har analysert og sammenlignet data for de land som er best representert i kontaktregistret 2012-2014: Norge (84,7% av alle fiskere), Sverige (4,3%), Finland (4,3%), Danmark (1,8%), Tyskland (1,2%), Storbritannia (0,3%) og andre land (3,3%). Gjennomsnittsdata for samtlige respondenter (alle land) ble vektet for å korrigere for en lavere svarprosent blant nordmenn, samt en overrepresentasjon av utlendinger trukket ut for å delta i spørreundersøkelsene.

Resultater. Laksefisket domineres av menn, og utgjør 92-95% av navnene i vårt kontaktregister for 2012-2014. Finske fiskere er i gjennomsnitt ca. 45 år mot 47-53 år for andre nasjonaliteter. Nordmenn hadde i gjennomsnitt laksefisket i 18 sesonger, og fått flere laks enn andre nasjoner siste sesong. Fluefiske dominerte. Norge og Danmark hadde størst variasjon i redskapsbruk. Laks er den foretrukne anadrome arten. Om lag 2/3 av fiskerne sa at de fikk laks sin siste sesong, mens ca. halvparten hadde gjenutsatt laks. Fiskere fra alle land mente at gjenutsetting i liten grad er dyreplageri eller sløsing med mat, og i stor grad mente det bidrar til å sikre fiskestammene. Nordmenn var noe mindre positive til gjenutsetting enn andre nasjonaliteter Laksefiskerne er generelt svært interesserte, kommer tilbake nesten hvert år og bruker mye av sin fritid på laksefiske, utlendinger mer enn nordmenn. Tilfredsheten med laksefisket har sunket siden 2007, og i gjennomsnitt oppgir fiskerne å ha fisket færre dager i 2013/2014 sammenlignet med tidligere. Nordmenn er den gruppa/land med størst variasjon i svarfordelingen på nesten alle spørsmålene i undersøkelsene.

Gruppa som fisket siste gang i 2012 hadde sammenlignet med de som svarte på hovedundersøkelsen (dagens aktive fiskere) i gjennomsnitt: lavere alder, høyere andel kvinner, både fått færre og satt ut færre fisk, færre fiskesesonger, og lavere interesse for laksefiske. For 2012-fiskerne ga annet fiske, jakt, eller laksefiske i utlandet i stor grad samme tilfredshet som norsk laksefiske, og de har etter 2012 også økt deltagelsen sin i slike aktiviteter. Ingen av våre foreslåtte årsaker (variabler) til at de ikke hadde fisket i Norge etter 2012 var veldig viktige, men scorer heller middels eller lavt på skalaen vår. For å gjøre det lettere å tolke resultatene på dette (og flere andre spørsmål) reduserte vi antall variabler og grupperte dem gjennom en faktoranalyse. Variablene i faktoren «Mangel på tid» var i gjennomsnitt viktigst, fulgt av «forhold i elvene» som var viktigere grunn for svensker enn for nordmenn og finner. Dernest «fiskeregler», «mangel på kunnskap» og til slutt «venner og familie» som var lavest scoret. Forespurte tiltak for å få de tilbake til laksefisket i Norge igjen scoret lavt eller middels på skalaen. «Viktigst var faktoren «Økte fangster og bedre tilgjengelighet» med variabler som går på forhold i elva, mens den andre faktoren «kunnskap og informasjon» (fiskekurs/leie av utstyr, bedre informasjon via en laksefiskeportal, mm) scorer lavt. Merk at for utlendinger scoret en nasjonal laksefiskeportal tredje høyest av 12 enkeltvariabler.

Vi så også på hva som påvirket deltagelsen blant dagens laksefiskere (hovedundersøkelsen). «Familie, arbeid og fritid» og «Reisetid og kostnader» ved fisket begrenset deltagelsen noe for alle land, og spesielt for finner og tyskere. «Fiskeregler» (bruk av kvoter og framveksten av fang-og-slipp) var svakt begrensende for nordmenn og dansker, men fremmet deltagelsen for briter og gruppen «Andre land». For svensker, finner og tyskere, var effekten på deltagelsen fra faktoren fiskeregler omtrent nøytral, dvs. at i gjennomsnitt påvirket den ikke deltagelsen for disse nasjonene. «Fiskeristatus» (mengde fisk/fangstsannsynlig), «aksept og deltagelse fra andre» (noen å fiske med, venners og familiens syn på laksefiske) og «egen mestring» (egen kunnskap, ferdigheter, helse) fremmet i gjennomsnitt deltagelsen noe. Fiskerne vurderte også en rekke strategier for å kunne starte, fortsette eller øke sitt laksefiske.

Alle strategier scoret middels eller lavt. For alle land var «penger og ferdigheter» (dvs. forbedre egne fiskeferdigheter, sette av penger, dra til billigere elver) den viktigste faktoren og innen denne faktoren var ferdighetsvariabelen den som scoret høyest. Det å benytte «andre elver/tidspunkt» scoret midt på treet, mens lavest scoret blant landene var «andre folk» som gikk på å forhandle med familien, finne nye turkamerater eller organisere egen fiskegruppe. Nordmenn scoret alle faktorene lavere enn andre land.

Både fiskerne i 2012-undersøkelse og hovedundersøkelsen fiskere hadde i stor grad planer om å fiske laks i Norge i løpet av de neste fem årene.

De store elvene til Trondheimsfjorden er det viktigste fiskeområdet, fulgt av store elver i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Nordmenn fisker oftest nær der de bor, bortsett fra bosatte i Osloregionen som oftest fisker i Trøndelag. Utlendingene fisker oftest i Trøndelagselvene, bortsett fra finner som fisker klart mest i Finnmark, og tyskere og dansker som også fisker mye på Sørlandet og i Rogaland. Fiskernes områdebruk er i hovedsak relativt stabil de siste 7- 8 årene, men de større elvene i Trondheimsfjorden har tapt andeler og større elver på i Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal har økt sine andeler. Mye av norsk laksefiske konsentrerer seg rundt et t 15-talls velkjente elver. Bruken av mindre vassdrag ser ut til å ha minket over tid.

Fiskerne rapporterer at de i stor grad betaler fiskeravgiften hvert år de fisker. Mindre interesserte laksefiskere ser ut til å ikke betale avgifta like ofte som de som har laksefiske som en viktig fritidsaktivitet. Fiskerne mener at fiskeravgiftsmidlene brukes til viktige/gode fiskeforsterkningstiltak. Imidlertid vet de ikke hva slags prosjekter midlene går til. Fiskerne oppga at de i stor grad betaler fiskeravgiften før fisket var bestilt. 5-10% ender opp med å ikke fiske selv om de har betalt avgifta. Ikke alle opplever at de må forevise kvittering for betalt fiskeravgift ved kjøp av fiskekort. Nordmenn var gjennomgående de som var minst enige i at midlene fra fiskeravgiften var viktige for fiskeforsterkningstiltak eller ga bedre fiske. Omtrent 4% av de som løste avgifta siste gang i 2012, fisket uten avgift i 2013 eller 2014.

Konklusjoner. De som fisker i norske lakseelver er generelt ivrige, relativt trofaste til sitt område og bruker mye av sin fritid om sommeren på laksefiske, men tilfredsheten deres med laksefiske i Norge har gått noe ned de siste årene. Nordiske laksefiskere i Norge kan synes å ikke være lengre så matauk-orienterte som tidligere antatt, og vi tolker dette som at det er mulig at de har gått gjennom en endringsprosess og nå i større grad har nærmet seg de samme holdningene til gjenutsetting som laksefiskere fra andre land.

Vi ser en del dynamikk med forflytning av fiskere over tid, og at spesielt noen følger laksen dit fisket er godt. Andre igjen, og spesielt de som først og fremst fisket i et vassdrag nær sitt bosted virker å ha begrenset sitt fiske mer. Totalt sett har det foregått både en reduksjon i antallet fiskere og antallet fiskedøgn per fisker de senere årene. Det er en avskalling fra bunnen. Om trenden fortsetter står man igjen med en fiskermasse enda mer dominert av eldre og svært ivrige fiskere. Endringer i områdebruk 2007-2014 synes dels å kunne forklares med kvalitet (fangst) i fisket, samt viktige stengninger/åpninger/reguleringsendringer i perioden. Dette gjelder særlig økningen på Vestlandet og nedgangen i Trondheimsfjordregionen. Det er ingen omfattende andelstap i enkelte mye brukte elver, likevel er det en mobilitet blant fiskerne med forflytning til større eller velkjente elver.

Å få de som har fisket laks før til å gjenoppta fisket, samt få nyrekuttering av laksefiskere er viktig om en nedgangs- og forgubbingstrend ønskes unngått. Fra et forvaltningsståsted er det vanskelig å peke på konkrete, effektive enkelttiltak som kan få flere til å fiske og bruke flere dager på laksefisket. I sum så synes en kombinasjon av mer laks, bedre/mer tilgjengelig fiske, delvis billigere fiske og for utlendinger bedre informasjon om laksefiske i Norge å være de tiltak som vil ha størst effekt av tiltakene vi har undersøkt.

For å få en høyere andel av de som fisker laks til å betale til fiskefondet anbefaler vi at informasjon om avgiften og hva midlene går til styrkes, og helst på flere språk. Videre bør det gjennomføres tiltak overfor fiskekortselgere/utleiere for å tydeliggjøre den plikten de har til å kontrollere fiskeravgiften. Informasjon og kampanjer om fiskeravgiften må samordnes med annen informasjon om fiske i Norge i regi av rettighetshavere, turismemyndigheter m.fl.

This report presents results from two e-mail based surveys about sportfishing for Atlantic salmon (Salmo salar), sea trout (Salmo trutta) and sea-run Arctic char (Salvelinus alpinus) in Norwegian rivers (from now on referred to as salmon fishing). The surveys are part of two research projects:

- Sustainable Salmon Fishing Tourism in a Changing World (SALMONCHANGE). Funded by the Research Council of Norway (project no. 208056), the Norwegian Environment Agency, and the Agricultural Research Fund. - “Factors contributing to fewer national fishing fee payments, and suggestions for enhancing payment rates.” Funded by the Norwegian Environment Agency.

Background. In the early 2000s it was estimated that the approximately 100.000 anglers fishing in Norwegian salmon rivers spent around 1 billion NOK annually in local river communities. Fewer salmon returning to the Norwegian coast in the last 5-7 years has led to stricter catch quotas, shortened fishing seasons and closed rivers in several regions. Accordingly, in a short period of time, anglers have adapted to new fishing rules and stock status by changing attitudes, behavior or participation frequency. The number of anglers paying the mandatory national salmon fishing fee has decreased in recent years, from a peak of 81.000 registered (=paying) salmon anglers in 2006/2007 to a low of 64.000 paying anglers in 2014. (In addition to these official statistics based on registration fees, there is an unknown number of anglers fishing (illegally) without paying the fee, and persons under 16/18 years not required to pay the fee).

Objectives. The surveys have the following primary objectives:

1) Describe fishing habits and characteristics of salmon anglers in Norwegian rivers as of 2014, with special emphasis on angler distribution between regions and over time. 2) Study which factors limit and facilitate participation among different groups of salmon anglers, and their adaptations to continue or increase their level of participation. 3) Study salmon anglers who fished in Norway for the last time in 2012 or before, their characteristics, what caused them to stop fishing, and to what degree different conditions/management actions would encourage them to try salmon fishing in Norway again. 4) Analyze which conditions have caused a change in the number of national fishing fee payments, including: (i) angler interest, attitudes and knowledge about the national fee and what the funds are used for, and (ii) changes in methods/technical procedures for payment. 5) Propose measures for (i) increasing the number of fishing fee payments, and (ii) improving data capture of basic, annual angler characteristics when anglers pay the fee online. 6) Investigate to what degree our data (regarding sampling issues) could be used to look at changes in the fishery over time, by comparing against findings of the 2008-season study by Tangeland et al. (2010).

Objectives 1-5(i) are outlined in this summary. See the main part (in Norwegian) for 5(ii), and 6.

Methods. Surveyed anglers were randomly drawn from a register of those who had paid the national fishing fee online in at least one of the years 2012-2014, and further accepted being contacted for such surveys. Data collection took place between December 2014 and January 2015. The “2012-survey” used a sample of anglers who paid the fee and fished for salmon the last time in 2012. Eight hundred and sixty nine replies were received, resulting in a response rate of 29%. The ”main survey” targeted those who paid the fee at in least one of the years 2012-2014, and yielded 6475 responses, an overall response rate of 46%. In the main survey 2014 was the last fishing season for 82% of respondents, 2013 for 12%, and before 2013 for 6%. A non-response survey conducted by phone yielded 530 answers, and indicated an actual higher response rate because many anglers claimed that they had never received the survey by e-mail. Compared to survey participants, non-responders were generally living in smaller municipalities, had fewer years of education, and were more often local anglers. We have analyzed and compared data for those countries best represented in the 2012-2014 register: Norway (84,7% of all anglers), Sweden (4,3%), Finland (4,3%), Denmark (1,8%), Germany (1,2%), United Kingdom (0,3%) and “Other countries” (3,3%). Results based on average values including all respondents in the surveys, used weighted data to correct for oversampling of other countries and a lower response rate among Norwegians than for other nationalities.

Results. Men dominate the salmon sport fishery, making up 92-95% of individuals in the 2012-2014 register. Finnish anglers were on average about 45 years old, compared to 47-53 years for other nationalities. Norwegians had on average been salmon fishing 18 seasons, and caught more salmon than other nationalities during their last fishing season. Fly fishing is the most common gear type used. Norway and Denmark had the most varied tackle use (spin, worm, fly etc). Salmon is the preferred anadromous species. About 2/3 of survey respondents reported catching a salmon in Norway their last season, while around half reported releasing a salmon. On average anglers from all countries considered live release not to be animal cruelty or wasting food, and they felt it contributed to the conservation of fish stocks. Norwegians had less positive views of live release compared to other nationalities. The salmon anglers are in general dedicated to the sport, and return to Norway almost every year.. This is even more true of foreigners than Norwegians. Angler satisfaction has dropped since 2007, and on average anglers report fewer fishing days in 2013/2014 than previous periods. Norwegians are in all aspects the group with largest variation in answer categories for almost every question of the survey.

Compared to active anglers who fished at least once between 2012 and 2014 (main survey), the 2012-survey anglers were younger, had a higher ratio women, both caught and/or released fewer fish, had fewer fishing seasons in Norway in total, and were less interested in salmon fishing. The 2012-survey anglers received to a large degree the same satisfaction from other types of fishing, hunting or salmon fishing in other countries as they received from salmon fishing in Norway. They have also increased their participation in these activities after 2012..one of our suggested causes for ceasing to fish in Norway after 2012 was rated very important by the 2012-survey respondents, but scored medium or low on our scale. For easier interpretation in this and several other questions, we reduced the number of variables by grouping them through a factor analysis. The variables in the factor “Lack of time” scored on average highest, followed by “river status”, which appeared to be a more important factor for Swedes than for Finnish and Norwegians. Thereafter, in decreasing order, “fishing rules”, “lack of knowledge”, and finally the lowest scoring “friends and family.” Similarly, all the suggestions of measures to encourage increases in salmon fishing in Norway scored low or medium on our scale. Overall, the variables related to river/fishery condition scored highest and were grouped in the factor “Increased catches and improved availability” : The second and lower scoring factor was “knowledge and information,” which had to do with variables such as providing additional angling courses, tackle rental, and an improved national website for salmon fishing, etc. However, when examining individual variable rankings solely among foreign survey respondents, a national salmon fishing website was rated third of 12 variables.

Respondents in the main survey were asked about conditions impacting their salmon angling participation in Norway. Variables grouped in the factors “Family, work and leisure time” and “cost and travel time” on average limited participation for all countries, and specifically for Finnish and Germans. “Fishing rules” (variables: quotas, and the growth of catch & release) was rated as limiting participation for Norwegians and Danes, but facilitated participation for British anglers and respondents from Other countries. The effect on angling partipation was about neutral for Swedes, Finnish and Germans, i.e. that fishing rules on an average level did not impact the participation of these countries. . “Fishery status” (e.g., abundance of fish, catch probability), “acceptance and participation from others” (someone to fish with, friends’ and family’s views on salmon angling) and “own mastering” (own knowledge, skills, health) were on average reported to facilitate participation Respondents were also asked to rate several strategies to start, continue, or increase their salmon angling. All strategies received medium or low scores on average.

The most important factor for all countries were “money and skills (improve own fishing skills, put aside money, travel to less expensive rivers). Within this factor, the skills variable was scored highest. Fishing in “other rivers/times” scored medium, while the lowest score was for the “other people” factor (e.g., negotiating with family to go fishing, fiend new fishing buddies, organize own group). Norwegians scored all factors lower than the other nationalities.

Respondents in both the 2012-anglers survey and main survey (current anglers) expressed a strong degree of intention and planning to fish again in Norway within the next five years.

The large rivers of the Trondheim Fjord receive the most angler use in Norway, followed by large rivers in the Sogn & Fjordane/ Møre & Romsdal counties of Western Norway. Norwegians commonly fish close to where they live, except people from the Oslo region who most often fish in Trøndelag (Trondheim Fjord, Namdalen/Fosen). Foreigners most often use the Trøndelag rivers, with the exception of the Finnish who prefer Finnmark county in Northern Norway, and German and Danes who also spend much time in Agder and Rogaland counties in Southern Norway. The regional distribution of angling activity has been fairly stable over the last 7-8 years, although the larger rivers of the Trondheim Fjord have lost market shares. Larger rivers in Sogn & Fjordane/ Møre & Romsdal counties have increased their shares during this time period. The overall use of smaller rivers seemed to have decreased over time. As of 2014 about half of Norwegian salmon angling takes place in around 15 well known rivers.

Respondents in the main survey reported that hey paid the national fishing fee almost every year they fished. Less interested salmon anglers reported forgetting to pay the fee some of the years they fished. As whole, respondents held the opinion that fish fee funds were used for important fishery management/enhancement projects. However, they were generally not familiar with the specific projects for which funds are being used. Anglers reported that they mostly paid the fee before they booked their fishing Five to ten perrcent reported that they did not end up fishing in a year when they had paid the fee. Not all anglers reported being checked by permit issuers (as they are required to do) whether the fee was paid.

There was less consensus among Norwegians compared to other nationalities that the fee funds were important for fishery management /enhancement projects or contributed to better fishing. Around 4 % of those paying the fee for the last time in 2012, also fished in 2013 or 2014 although without paying the fee.

Conclusions. Anglers in Norwegian salmon rivers are generally dedicated to the sport of fishing, relatively loyal to their chosen fishing region, and spend a large percentage of their summer leisure time on salmon angling. Satisfaction has however dropped somewhat over the last 7-8 years. Nordic salmon anglers fishing in Norway seems to be less subsistence-oriented than previously thought. We interpret this as an indication that these anglers possibly have gone through a process of change, and have now adapted catch & release attitudes more similar to those of foreign anglers.

There is some geographical mobility of anglers over time, and some travel to places where fishing is good. Others, and especially those fishing close to where they live, seem to have more limited fishing participation compared to previous years. In total, there has been a reduction in both the number of anglers and the number of fishing days per angler in recent years. The lower interest anglers are more often ceasing their involvement in the sport. If this trend continues, the angler group will be increasingly dominated by older and very keen anglers in the future. Changes in area use between 2007 and 2014 seem partly to be explained by fishing quality (catch), and closures/openings/ stricter regulations in important regions/rivers during this period. This is particularly true for the increased use in Western Norway and the decline in the Trondheim fjord region. There has not been a dramatic loss of market shares for traditionally high use rivers. However, there has been some movement to larger and more well-known rivers.

In order to counteract trends in declining angler numbers and the shift toward an increasingly elderly salmon angler population, it is important to get o encourage lapsed/paused anglers to begin fishing again, and also recruit new salmon anglers. From a management perspective, it is hard to point to concrete, effective measures/actions to get more people angling or increase the numbers of days spent angling. Of the measures we investigated, those that appear to have the greatest potential to counteract these trends include: 1) increased salmon abundance, 2) better fishing/more available fishing stretches, 3) more affordable fishing opportunities, and 4) in the case of foreign anglers, availability of better information about fishing in Norway.

In order to achieve a higher number of anglers choosing to pay the national fishing fee, we recommend that the Norwegian Environment Agency provides more information – also in other languages than just Norwegian and English – about the fee and the programs it funds. Further, actions should be taken to remind permit issuers about their duty to check for fee payments. Information and educational campaigns about the fishing fee must be coordinated with other information about fishing in Norway that are currently provided by landowners, user groups, and governmental /tourism agencies.