Recovery-orientert praksis og opplevd støtte i arbeidsmiljøet for ansatte som arbeider i kommunale boliger for brukere med rus- og psykiske lidelser

Abstract

Bakgrunn: En av samfunnets store utfordringer er hvordan best mulig hjelpe personer med rus- og psykisk lidelse (ROP). Personer med ROP-lidelser har blitt oppfattet som har vært utfordrende å hjelpe, noe som har preget hvordan de har blitt møtt i hjelpeapparatet. Helsedirektoratet møter disse utfordringene blant annet ved at de i 2012 kom med anbefalinger om bruk av recovery som et faglig perspektiv, og som fokuserer på å støtte personers egne ressurser på en slik måte at livskvaliteten bedres. Formål: Målet med denne studien er å undersøke ulike aspekter som kan ha betydning for hvordan og hvorvidt ansatte opplever de jobber recovery-orientert og opplever støtte på arbeidsplassen. Gjennom kartlegging av selvrapportert recovery-orientering, opplevd støtte på arbeidsplassen, demografiske variabler og arbeidspraksis vil denne studien undersøke om det kan sammenhenger mellom grad av recovery-orientering, opplevd støtte i arbeidsmiljøet, de ansattes bakgrunn og arbeidspraksis. Metode: Studien benytter en kvantitativ metode med en deskriptiv og hypotesetestende tilnærming. Studiedesignet er en tverrsnittstudie, og data er innhentet ved hjelp av spørreskjema for å måle recovery-orientering, opplevelse av støtte på arbeidsplassen, de ansattes demografiske bakgrunn og enkelte spørsmål om arbeidspraksis. For å undersøke hvorvidt og hvordan de ansatte opplever recovery-orientert praksis og støtte på arbeidsplassen, er det benyttet Recovery Self-Assessment (RSA-R) provider version og utvalgte sub-kategorier fra QPS Nordic som er blitt validert i tidligere studier er blitt benyttet i denne studien. Resultater: Ansatte i og rundt kommunale boliger for brukere med ROP-lidelser har besvart undersøkelsen (N = 42). For recovery-orientering er det rapportert et gjennomsnittsskår på 4.07 (SD = .39). Gjennomsnittsskår for opplevd støtte på arbeidsplassen er 4.09 (SD = .57). På tvers av skjemaene mellom recovery-orientert praksis og opplevd støtte i arbeidsmiljøet er det ikke så tydelige sammenhenger, men det kan se ut til at mangfold i tjenestetilbudet og sosialt samspill på arbeidsplassen har en sammenheng (p = .05). Ansatte med brukererfaringer opplever kanskje ikke i like stor grad å få støtte fra ledelsen som ansatte uten egenerfaring (p = .01). Ansatte med mer enn 8 års relevant arbeidserfaring, viser en lavere grad av rolleklarhet enn ansatte (p = .02). Ansatte som arbeider med brukere daglig, skårer noe lavere på recovery-orientering når det handler om mangfold i tjenestetilbudet (p = .05). Konklusjon: Funnene tyder på at ansatte har en tydelig recovery-orientering i sin praksis. Funnene antyder at ansatte sin støtte til å benytte ressurser i lokalmiljø og inkludering av brukere i utvikling av tjenestetilbud har lavest skår i denne studien. Videre tyder funnene på at ansatte opplever god støtte i arbeidsmiljøet, men at ansatte med brukererfaringen kanskje ikke opplever i like stor grad å få støtte fra ledelsen.

Background: One of society's major challenges is how to best help people with dual diagnosis. People with dual diagnosis have been perceived as challenging to help, which has characterized how they have been met in the support systems. The Norwegian gouverment meets these challenges with recommendations on the use of recovery as a professional perspective, focusing on supporting people's own resources in such a way as to improve the quality of life. Aim: The aim of this study is to investigate various aspects that may have an impact on how and whether employees experience recovery-oriented and whether they experience support in the workplace. By self-reported recovery orientation, perceived support in their workplace, demographic variables and work practices, this study will examine whether there may be correlations between degree of recovery orientation, perceived support in the work environment, employees' background and work practices. Method: The study has a quantitative method, and with both a descriptive and hypothesis testing approach has been used. The study design is a cross-sectional study, and data has been collected using a questionnaire to measure recovery orientation, experience workplace bumps, employees' demographic backgrounds and some work practice questions. To investigate whether and how they experience recovery-oriented practice and experience of support in the work environment, Recovery Self-Assessment (RSA-R) provider version and selected sub-categories from QPS Nordic have been used that have been validated in previous research studies. Result: Employees in and around municipal housing for users with ROP disorders answered the survey (N = 42). For recovery orientation, an average score of 4.07 (SD = .39) was reported. The average score for perceived support is 4.09 (SD = .57). Across the schemas between recovery-oriented practice and perceived support in the work environment, there are not so clear contexts, but it may appear that diversity in service provision and social interaction in the workplace is related (p = .05). Employees with user experience may not experience as much support from management as employees without personal experience (p = .01). Employees with more than 8 years of relevant work experience show a lower degree of role clarity than employees (p = .02). Employees who work with users on a daily basis score somewhat lower on recovery orientation when it comes to diversity in service offerings (p = .05). Conclusion: The findings indicate that employees have a clear recovery orientation in their practice. The findings suggest that employees' support for using resources in the local environment and inclusion of users in the development of service offerings has the lowest scores in this study. Furthermore, the findings indicate that employees experience good support in the work environment, but that employees with user experience may not experience as much support from managemen