Elveeiernes syn på fiskerett, laksefiske og lakseforvaltning i Orkla og Verdalselva

Abstract

Laksefisket i Norge er i endring med strengere fiskereguleringer i mange elver f.o.m. 2010 av. Dette som følge av svakere laksestammer. Samtidig endrer elveeiernes forhold til fiskeretten seg når stadig større del av inntekta deres genereres utenfor (landbruks-)eiendommen.

Formålet med denne rapporten er å dokumentere metoden vi har brukt for innhenting av data i en spørreundersøkelse sendt samtlige elveeiere i Orkla og Verdalselva per post eller epost vinteren-våren 2013. Videre gir vi en oversikt over svarfordeling og hovedresultater fra enkeltspørsmålene i spørreundersøkelsen. I Verdalselva fikk vi inn 77 svar av utsendte 135, en svarprosent på 57,0. I Orkla fikk 226 svar av 368 (61,4 %). Totalt sett fikk vi 303 svar av 503 og en svarprosent på 60,2. En ikke-svarundersøkelse antydet at Orklaelveeierne som ikke svarte på hovedundersøkelsen kan skille seg noe ut fra de svarene vi har fått inn.

Elveeierne utgjør en svært variert gruppe med ulik interesse for og involvering i lakseforvaltning og laksefiske, hvor om lag 2/3 ikke fisket laks selv i 2012 sesongen. Også lengde på fiskerett, utleieform og inntekter fra laksefiske varierer mye mellom elveeierne og mellom de to elvene. I Orkla og Verdalselva var det henholdsvis 21 % og 53 % av elveeierne som ikke hadde noen omsetning fra laksefisket i 2012. At elveeierne i Orkla la større vekt på økonomiske målsettinger med fiskeretten enn hva de i Verdal gjorde skyldes trolig store forskjeller i inntekter mellom elvene.

Elveeierne så stort sett ut til å være enige i de offisielle bestandstallene for vassdragene, eller svarte at de ikke visste (> 50 %). Mange elveeiere har liten interesse for lakseforvaltning og det er dermed naturlig også av den grunn til å stole på forvaltningens vurderinger.

Synet på gjenutsetting er delt og sammensatt. På en side er det et flertall som mener at gjenutsetting styrker fiskebestandene, mens samtidig er relativt mange (35 %) som mener at gjenutsetting er dyreplageri.

Å minke problemene med lakselus og rømminger fra oppdrettsnæringa, var det tiltaket som ble gitt høyest prioritet for å styrke fiskebestandene. Dette er i tråd med det som det vitenskapelige rådet for lakseforvaltning har sagt er den største trusselen mot fiskebestandene. Samtidig er det i lag med en del andre høyt prioriterte tiltak, et tiltak som ikke rammer egen utleie. Av den grunn kan det være noe mer populært enn andre tiltak som kan ramme egen fiskeutleie (eks. fang- og slipp, fangstrestriksjoner og innkorting av fisketid i elv). Resultatene om fang-og-slipp og utsetting av lakseunger viser at det er et behov for mer og bedre kommunikasjon mellom forskere, forvaltning og elveeiere om effekten av ulike tiltak på fiskestammene.

Fellesforvaltninga i Orkla kommer bedre ut en den i Verdal når det gjelder å (i) ivareta grunneiernes interesser i fiskeforvaltninga, (ii) sette fiskeregler som ivaretar laksestammen i vassdraget, og (iii) gi for lite informasjon om forvaltninga i elva. Det er naturlig å tro at det at Orkla har eget sekretariat med et fullt årsverk, mens Verdalselva drives på frivillig basis, spiller inn her.

I Orkla der lakseturismen er best utviklet var nettoinntektene for 2012 (33.000 kr) om lag halvparten av omsetninga av laksefisket (62.000 kr). Tilsvarende tall for Verdal var 4 540 kr og 3 378 kr. Flere elveeiere i Orkla enn i Verdal tilbyr overnattingsmuligheter og fiskeguiding. Kun noen få elveeiere tilbyr servering. Resultatene speiler at det er vanligst å la fiskerne klare seg selv mest mulig med sjølhushold (uten mat og guiding), og dette «produktet» kan både gjenspeile at arbeidskraften er dyr eller har en bedre anvendelse andre steder for husholdningen, men også mangel på kompetanse blant elveeierne.

Laksefiske var prioritert lavt som inntektsstrategi for husholdningene, men høyere i Orkla der inntektene er større enn i Verdalselva. Arbeid utenfor eiendommen var høyest prioriterte inntekststrategi.

Laksefisket og fiskeretten har for elveeierne en verdi langt utover inntektsstrømmen det genererer. Den gjennomsnittlige minste årlige kompensasjonen (63 075 kr.) elveeierne i de to vassdragene måtte ha for at elva skulle stå stengt i ti år ligger langt over årlig netto gjennomsnittsinntekt fra fisket i 2012 (25 524 kr). Samlet nåverdi av tapt fiske i en 10- årsperiode for elveeierne i Verdal og Orkla blir da henholdsvis 45 og 221 millioner kr.

Store forskjeller mellom elveeierne er en utfordring for samarbeid og samhandling i lakseforvaltningen, og ikke minst for utvikling av fisketurisme. Elveeiernes nøkterne og til dels pessimistiske syn på framtidig fiskebestand og inntekter fra laksefisket, gir en viss grunn til bekymring for utvikling av fisketurismen.

Sport fishing for Atlantic Salmon (Salmo salar L.) in Norway is changing due to stricter fishing regulations starting in 2010 in many rivers. This is caused by weaker salmon runs. At the same time landowners’ relationship to their fishing rights is changing as a growing share of landowner household income is generated from outside the property.

The aim of this report is to document the method used for collecting data in a combined web and postal survey sent all landowners in the Orkla and Verdal Rivers the winter-spring prior to the 2013 fishing season. Further, we give an overview of response frequencies and main results from the individual questions in the survey. The response rate in the Verdal River was 57,0 % (77 responses of 135 sent out) and for the Orkla 61,4 % (226 of 368). Overall response rate was 60,2 % (303 of 503). Results from the non-response survey indicated that nonparticipating Orkla landowners differed somewhat from the responses received in the main survey.

Landowners constitute a heterogeneous group with different interest and involvement in salmon management and sport fishing for salmon. About 2 out f 3 landowners did not fish for salmon in 2012. Length of the fishing right (river bank), type of rent/use, and income from salmn fishing tourism varied a lot between landowners and rivers. In Orkla and Verdal Rivers respectively 21 % and 53 % of landowners did not have any income from salmon fishing tourism. Landowners in Orkla gave higher priority to income objectives about the fishing right than landowners in Verdal; this is probably caused by large income differences between the rivers.

Most landowners were either agreeing about official stock status or didn’t know anything about this (> 50 %). Many landowners had only limited interest for salmon management issues and therefore find no reason not to trust official management judgments.

The view on catch & release (C&R) is divided and complex. On one hand there is a majority that is of the opinion that C&R strengthens fish population, while on the other relatively many (35 %) sees C&R as animal cruelty.

To reduce problems caused by salmon farming (salmon lice, and escapes) was the action given highest priority to strengthen salmon stocks in their own river. This is in accordance with what the Norwegian Advisory Committee for salmon management has pinpointed as the main theat for stocks. At the same time, this action is together with other high priority actions, is an action not harming one owns salmon angling operations. Hence it could be more popular than other actions impacting own angling operation (e.g. C&R, quotas/bag limits, and reduced river season). The results about C&R and stocking show a need for more and better communication between researchers, management authorities and landowners about the stock effects of different management actions.

The River Owner Organization (ROO) in Orkla seemed to do a better job than Verdal ROO judging the responses on statements about (i) ensuring landowners’ interest in salmon management, (ii) make fishing regulations that protects salmon stocks, (iii) providing information about river and fishery management. A factor affecting this is probably that Orkla ROO has one full time employee, while Verdal ROO has none.

Salmon angling tourism has a longer history in the Orkla River than in Verdal, hence gross income /net income from salmon angling tourism in 2012 were about 62. 000 / 33.000 NOK1 for Orkla and 4.540 / 3.378 NOK for Verdal. Provision of accommodation and guiding was more common in Orkla than Verdal. Only a few landowners offered meal services. The results mirror the fact that it is most common to offer self-service without food and guiding. This “product” can both reflect that labor is expensive and has better alternative household uses, but also lack of competence among landowners.

Salmon fishing tourism was a low priority household income strategy, but given higher score in Orkla where income is higher, than in Verdal. Off-property work was the top income strategy. Salmon fishing tourism and the fishing right has for landowers a value far beyond the income stream it generates. The average annual minium compensation (63 075 NOK) landowners in the two rivers had to be offered to let the entire river fishery (in their own river) to be closed for 10 years is much higher than annual net income from fishing in 2012 (25 524 NOK). Total net present value of closed fisheries (10 years) for landowners in Verdal and Orkla is respectively 45 and 221 million NOK.

A heterogeneous landowner group is a challenge for coordination and cooperation in salmon management, and not least in development of salmon angling tourism. Landowners’ conservative and partly pessimistic view on future stock status and income from salmon angling tourism, is somewhat worrisome for the development of salmon angling tourism.