Fra gagn og ugagn til økosystemtjenester : om flerbruk av skog

Abstract

Flerbruk av skog er et av de nyere faguttrykkene i skogbruket, selv om skogarealene våre har vært brukt til flere formål samtidig i uminnelige tider. Ordet kom i bruk i Norge omkring 1970, etter at skogeksperter i noen år hadde brukt det angloamerikanske uttrykket multiple use. Som følge av konflikten ca. 1970 mellom skognæringen og deler av allmennheten om skogbehandlingen i Oslomarka, tok Landbruksdepartementet opp arbeid med å revidere skogloven av 1965 for å få inn flerbrukshensyn der. Man var ellers redd for å miste totalansvaret for skogpolitikken. Stortinget vedtok en endring av skogloven i 1976, slik at effektiv tømmerproduksjon beholdt sin førsteprioritet mens det nå også skulle tas hensyn til natur, friluftsliv og andre samfunnsinteresser. Etter hvert som Norge sluttet seg til internasjonale konvensjoner om vern av natur og kultur, reviderte departementet sine forskrifter til skogloven i retning av større vekt på å bevare natur- og kulturverdier. Skogloven selv ble avløst av en ny i 2005.

Funksjonslæren, en tysk teori fra 1953 om at skogen har funksjoner for menneskene, fikk aldri så sterkt fotfeste i Norge som for eksempel i Østerrike, men skogens funksjoner er nevnt også hos oss. Man kan i stedet hevde at det er mennesker som har interesser i skog. I Levende-Skog-prosessen på 1990-tallet var forhandlinger mellom interessegrupper et viktig element for å komme fram til en miljøstandard for skogbruket.

Begrepsparet skogprodukter og ikke-treprodukter fra skog etter FAOs definisjon dekker ikke effekter fra skog på klima, vann, biodiversitet, erosjonsvern, landskapsestetikk etc. Forsøk på å utvide produkt-begrepet til alle goder fra skog, omsettelige i et marked eller ei, har ikke slått an. I stedet er begrepet økosystemtjenester, lansert i USA i 1981 og tatt i bruk som modell i verdensomspennende forsknings- og utviklingsprogrammer på 2000-tallet, kommet inn i norsk fagspråk. Eksperter har listet opp flere titalls økosystemtjenester fra nordiske skoger, men de fleste av disse tjenestene er ennå ikke kvantifisert.

Når en bruker FAOs tre grader av naturlighet, rager ingen av de nordiske land høyt i andel urørt skog. Danmark er oppført i FAOs skogstatistikk med vesentlig større andel urørt skog enn Finland, og Sverige med lavere andel plantet skog enn Norge. Årsaken til dette er ulikt takseringsgrunnlag og ulike nasjonale tolkninger av FAOs spørreskjema.

Tre typer holdninger til natur er det funksjonelle perspektivet, den bygdeidylliske perspektivet og villmarksperspektivet. Funksjonelle landskaper gir en følelse av kontroll og trygghet, idylliske landskaper en følelse av gjenkjennelse og tilhørighet, og villmark en følelse av overraskelse og mystikk. De svarer alle til grunnleggende menneskelige behov og lyster. Utfordringen er å finne et beslutningssystem som både er demokratisk, tar hensyn til minoritetene og er praktisk gjennomførbart. Den amerikanske planleggingsmodellen Recreation Opportunity Spectrum kan være et skritt i denne retningen.

Prinsippet om skogeiers frihet under ansvar ble fastsatt i Norge gjennom Lov om skogvern av 1932 og er senere beholdt. Det er neppe galt å si at i tiden som er gått siden da, er skogeiers ansvar økt på bekostning av friheten.

Multiple use of forests is a rather recent notion even if forest areas have been used for several purposes simultaneously since times immemorial. In Norway, forestry experts took up the notion from English in the 1960s and coined a Norwegian term for it around 1970. A conflict in the early 1970s between commercial forestry and parts of the public about the management of forests near the capital city of Oslo prompted the Ministry of Agriculture to prepare a revision of the current Forestry Act to incorporate multiple use considerations. Else, forestry authorities might have loosed parts of their responsibility to other authorities. Parliament approved an amendment of the Act in 1976, such that effective timber production retained superior priority while other interests like nature, open-air life, etc., should be taken into consideration. As Norway signed several international conventions regarding conservation of nature and culture in the decades to follow, the Ministry accordingly revised national regulations of forestry. The Forestry Act of 2005 assigns multiple use considerations to a less subordinate position than its predecessor.

In 1599, a Norwegian clergyman wrote about the beneficence and maleficence of trees and forests. Later, other terms were used. The German theory of forest functions from 1953, implying that forests have functions for people, has hardly been used systematically in forestry planning in Norway; however, forest functions are mentioned in important documents on forest policy and management. A reverse model is that people have interests in forests. Negotiations between interest groups were a crucial element in the process of establishing a voluntary environmental standard for Norwegian forestry in the 1990s.

The FAO terms of forest products and non-wood forest products do not include effects from forests on climate, water, biodiversity, erosion control, landscape aesthetics, etc. Attempts by Norwegian authors to widen the notion of forest products to encompass all goods and services from forests, marketable or not, have not been successful. Instead, the concept of ecosystem services, coined in the USA in 1981 and adopted as a model by several worldwide research and development programs in the 2000s, has come into use among Norwegian experts. Dozens of ecosystem services from Nordic forests have been tentatively identified; most of them are not yet quantified.

According to the three degrees of naturalness used by FAO forest statistics, none of the Nordic countries has a large proportion of primary forest. Denmark is listed with a substantially higher percentage by area of primary forest than Finland, and Sweden with a smaller proportion of planted forests than Norway; reasons for these unlikely records lie in differences in national inventories and different interpretations of FAOs questionnaire.

Approaches to nature include the functional approach, the Arcadian approach and the wilderness approach. Functional landscapes provide a feeling of control and confidence, Arcadian landscapes a feeling of recognition and belonging, and wilderness landscapes a feeling of surprise and mysticism. They all correspond to basic human desires and the challenge is to find a decision system that is democratic, takes care of the needs of minorities, and is feasible in practical planning. The Recreation Opportunity Spectrum model can be a step in this direction.