Metodeutvikling for studier av bjørners predasjon på klauvdyr

Abstract

Dette prosjektet ble finansiert av Rovviltnemda i Nordland for å bidra til å utvikle en nøyaktig og kostnadseffektiv metode for å bestemme predasjonsrate av bjørners predasjon på rein ved hjelp av både DNA-analyser av bjørneekskrementer og GPS-halsbånd på bjørner, samt vurdere metodenes eventuelle egnethet på sau og elg. Totalt ble det samlet inn 74 ekskrementprøver i Nordland i 2009 og 2010, og disse ble både mekanisk og DNA-analysert. Selv om det ble funnet rester etter pattedyr i både den mekaniske analysen og DNA-analysen, var det ingen sammenheng mellom resultatene mellom disse analysemetodene. Dette tyder på at disse metodene derfor ikke er egnet til beregning av predasjonsrater.

I samarbeid med det svenske Viltskadecenter og det Skandinaviske bjørneprosjektet ble 25 bjørner radiomerket med GPS-halsbånd og > 2500 drektige simler radiomerket med proximitysendere som kommuniserte med bjørnenes GPS-halsbånd i to skogssamebyer i Norrbotten. Når bjørnen var <100m fra merka simler tok bjørnens GPS halsbånd posisjoner hvert minutt og ga en såkalt minuttsporløype som kunne spores i felt få timer etter at bjørnen var der. Undersøkelser av disse sporløypene ga funn av 335 kalver drept av de radiomerkede bjørnene, og 99,7 % av disse kalvene ble drept i perioden 1.mai til 9. juni. En bjørn som befinner seg i området med kalvende simler kan forventes å drepe omkring 11 kalver per år eller 0,4 kalver per dag i perioden 1. mai til 15. juni. Predasjonstakten for ulike kategorier av bjørn skiller seg noe fra hverandre, eksempelvis er predasjonstakten lavere for hanner enn for binner. Den faktoren som har størst innvirkning på antallet drepte reinkalver per bjørn er imidlertid antallet dager bjørnen har tilbrakt i området med kalvende simler.

Vi kan konkludere med at metoden som benytter GPS-halsbånd på bjørner og proximitysendere på rein har kunnet påvise at bjørnepredasjon står for en betydelig del av reinkalvenes dødelighet på våren fram til kalvemerkingen i de to samebyene hvor studien har blitt gjennomført. Denne metoden kan også benyttes på sau og elg, men en viktig forutsetning for at man skal kunne beregne bjørnenes nøyaktig predasjonsrater er at man kan estimere andelen radiomerkede byttedyr i forhold til umerkede.

This project was funded by Rovviltnemda in Nordland to help develop an accurate and cost effective method to determine the predation rate of bears predating on reindeer, using both DNA analysis of bear excrement and GPS collars on bears, and evaluate the potential suitability of the methods on sheep and moose. A total of 74 scats were collected in Nordland in 2009 and 2010, which were both mechanical and DNA analysed. Even if remains of mammals were found in both the mechanical analysis and the DNA analysis, there was no correlation between the results of these analysis methods. This suggests that these methods are therefore not suitable for the calculation of predation rates.

In cooperation with the Swedish Wildlife Damage Centre and the Scandinavian Brown Bear Research Project, 25 bears were radio-collared with GPS collars, and > 2500 pregnant reindeer females were radio-collared with proximity collars which communicated with the bears' GPS collars in two forest Sami villages in Norrbotten. When the bear was <100m from marked reindeer females the bear's GPS collar were switched on taking positions every minute which gave a so-called minute track trail that could be traced in the field a few hours after the bear was there. Investigations of these tracks gave findings of 335 reindeer calves killed by the radio-collared bears. As much as 99.7% of the reindeer calves killed by radiocollared bears were killed in the period 1 May to 9 June. A bear visiting the calving areas of reindeer females can be expected to kill 11 calves or about 0.4 calves per day in the period 1 May to 15 June. Kill rate for different categories of bears differ slightly from each other, e.g. kill rates seems to be lower for males than for females. The factor that has the greatest impact on the number of reindeer calves killed by bears, however, is the number of days the bear has spent in the area of calving reindeer females.

We can conclude that this method has demonstrated that brown bear predation can account for a significant part of the reindeer calf mortality in the spring in the two Sami villages where the study has been conducted. This method can also be used on sheep and moose, but an important prerequisite to be able to accurately calculate predation rates using GPS collars on bears and proximity collars on prey (e.g. sheep and moose) is that one can estimate the proportion of radio-collared prey in relation to non-collared.