Kraftgater som habitat : effekter av bredde, alder, skjøtsel og plassering på biologisk mangfold

Abstract

Kraftgater har blitt etablert i mange naturlige økosystemer over hele verden. Til tross for at vi i Norge har et omfattende nettverk av kraftgater, er kunnskapen om kraftgater som habitat og om effekter av ulike skjøtselmetoder på biodiversitet svært mangelfull. Det finnes heller ikke mange internasjonale studier på dette feltet. I denne rapporten presenterer vi resultater fra til sammen tre års datainnsamling i felt på plante‐ og dyresamfunn i kraftgater og tilgrensende skog, med hovedfokus på følgende tre spørsmål: 1) Hvilken type og hvor store endringer i det biologiske mangfoldet medfører etablering av kraftgater i skog? 2) Er artsrikdom og biodiversitet i kraftgatene relatert til kraftgatenes alder, bredde og plassering i landskapet? 3) Er artsrikdom og biodiversitet i kraftgatene relatert til skjøtselspraksis?

Vi fant at det var betydelige forskjell mellom kraftgater og tilgrensende skog i artssammensetning av plante‐ og insektsamfunnet. Vi fant også store forskjeller i såkalt funksjonell diversitet innenfor plante‐ og insektsamfunnet, det vil si forskjeller i relativ andel av individer og arter innenfor grupper med ulike funksjoner i økosystemet. For planter var det for eksempel en langt større andel av gress og løvfellende busker i kraftgatene enn i skogen. Det var også en markert forskjell i relativ andel av de to vanligste planteartene; det var mye mer blåbær i skogen enn i kraftgatene, mens for røsslyng var det omvendt. For insekter fant vi flere planteetende og pollinerende insekter i kraftgatene enn i skogen. For gruppen biller var det dessuten relativt flere arter knyttet til død ved i kraftgatene, og våre resultater tyder på at dette henger sammen med at det finnes mer dødt trevirke i kraftgatene enn i tilgrensende skog.

Vi fant også klare forskjeller i artsrikdom og biodiversitet av planter og insekter mellom kraftgater og tilgrensende skog; både for planter og de undersøkte gruppene av insekter (primært biller) var artsrikdommen høyere i kraftgatene enn i skogen. For fugler tyder våre resulter så langt på at det er omvendt; det er høyere diversitet av fugler i skogen enn i kraftgaten, og høyere diversitet 300 m inne i skogen enn i skogkanten langs kraftgaten. Vi fant at biodiversitet av planter og fugler er relatert til bredden på kraftgaten. For planter avtar diversiteten men økende bredder opptil ca 40 m, for deretter å øke med økende bredder i intervallet 50‐70 m. For fugler var det høyere diversitet i smale (<50 m) enn i brede (>50) gater. Vi fant ingen sammenheng mellom andel skog i det omkringliggende landskapet og artsrikdom eller diversitet av planter i kraftgatene. Artsrikdom og biodiversitet av planter økte med økende trehøyde og tretetthet i kraftgaten opp til gjennomsnitts høyde på 3.5‐4 m, maks høyde 6‐7 m, og tretetthet på 1.7‐2 trær pr. m2, for deretter å avta. Våre funn viser at etablering av kraftgater medfører betydelige endringer i artsrikdom og biodiversitet. Disse endringene påvirkes også av størrelse (bredde) på gatene og av skjøtselspraksis, særlig gjennom akkumulering av dødt trevirke etter rydding, og gjennom skjøtsel av tresjiktet.