Bestemmelse av diameterfordeling i bestand : sammenligninger av ulike takstopplegg

Abstract

Verdiskapningen og konkurransekraften i skogbruk og skogindustri vil kunne øke dersom skogbruksplanene inneholder nyttig informasjon for videreforedling av tømmeret. Hensikten med dette arbeidet har vært å sammenligne ulike metoder for innsamling og beregning av sentrale skoglige data som treantall, middeldiameter, diameterfordeling og brutto tømmerverdi for bestand. Dette er data som i dag ikke er tilgjengelige i ordinære skogbruksplaner, men som er av økende betydning for at skogeier skal kunne avvirke ”riktig” bestand til ”riktig” tid og til ”riktig” kjøper. Takstmetodene som inngår i forsøket er fototakst, lasertakst, systematisk prøveflatetakst innen bestand og subjektivt utlagte prøveflater i bestand. Sammenligningene av de ulike metodene er basert på mange parametere og disse gir ikke noen helt entydig rangering av metodene med hensyn på nøyaktighet. Den generelle tendensen er imidlertid at de mest intensive prøveflatetakstene (10-14 prøveflater per bestand) gir de beste resultatene, fulgt av lasertakst og subjektive prøveflatetakster, mens fototakst gir de dårligste resultatene. Lasertakst ligger omtrent på samme nivå som de minst intensive prøveflatetakstene (3-5 prøveflater) med hensyn på nøyaktighet. Når man også vurderer kostnadene knyttet til taksering, framstår lasertakst som en gunstig kombinasjon av nøyaktighet og kostnad. Det må imidlertid understrekes at det i dette arbeidet ikke er gjort forsøk på å finne en optimal metode med hensyn på å avveie nytte og kostnader. Arbeidet er basert på et lite utvalg av virkelige bestand fra to skogområder på Østlandet der en har foretatt intensive målinger i felt som referanse for de ulike taksopplegg som er utprøvd. En skal derfor være varsom med å generalisere resultatene. Likevel gir resultatene en god illustrasjon og indikasjon på det relative forholdet mellom de utprøvde takstmetodene under skoglige forhold som er vanlig forekommende i viktige deler av ”skog-Norge”.

The competitive power of the forestry and the forest industry will increase if the management plans are provided with appropriate information on parameters related to the timber processing. The aim of the present work was to compare the accuracy of different inventory methods and their capability of providing stand parameters like number of trees, basal area mean diameter, diameter distribution and timber value. Such information is usually not available from ordinary inventories for practical management planning, but is considered increasingly important to the forest owners in order to harvest the “right” stand to “right” time and provide it to the “right” buyer. The inventory methods compared in the present work are photo interpretation, airborne laser scanning, systematic sample plot inventory within stands (with different intensities) and subjective sample plot inventory within stands. When the methods are compared with respect to accuracy, the most intensive systematic sample plot inventories (10-14 plots per stand) in general provides the best results, followed by laser scanning and subjective sample plot inventories, while photo interpretation provides the poorest results. Laser scanning provides about the same accuracy as the more extensive systematic sample plot inventories (3-5 plots per stand). When also the costs of the inventories are taken into consideration, laser scanning appears to be a method providing a favorable combination of accuracy and costs. It is not, however, in the present work made any efforts to search an optimum with respect to method where accuracy and costs are balanced. The results are based on a relatively moderate number of stands from two different sites in South-Eastern Norway. Still the results provide an appropriate illustration and are an indication of the relative relationship between the evaluated methods under “normal” Norwegian forest conditions.