Skog for folk flest : en gjennomgang av kvantitative spørreundersøkelser fra Norge, Sverige og Finland

Abstract

Vi har gått gjennom 55 publiserte kvantitative spørreundersøkelser fra Norge, Sverige og Finland om folks preferanser for skogstrukturer, og i tillegg 9 hovedoppgaver / masteroppgaver i skogfag ved NLH/UMB som hittil ikke har vært bearbeidet til noen publikasjon. Det eldste av arbeidene var publisert i 1972, det yngste i 2008. Materialet er svært uensartet med hensyn på målemetoder og overførbarhet, og vi har drøftet sterke og svake sider ved metodene som har vært brukt. Preferansestudier har hatt betydning for retningslinjer og standarder for bærekraftig skogbruk i hele Norge, og særlig for bynære skoger.

Hvert av resultatene nedenfor har sitt grunnlag i minst tre ulike spørreundersøkelser:

1. Naturlige åpninger i skogen, som vann, myr og andre treløse områder, oppleves som mer positivt enn åpninger forårsaket av flatehogst. 2. Åpninger i skogen knyttet til tradisjonelt jordbruk oppleves som positive elementer. Tradisjonelle kulturlandskaper, og spor av tidligere tiders bruk av utmark, gir i det hele en rikere landskapsopplevelse for mange. 3. Skog med mulighet for utsikt er godt likt. 4. Mange turfolk ønsker sikt innover i skogbestandene. 5. Turfolk vil heller ferdes i spredt enn i tett oppkommet ungskog. 6. Folk flest liker skogen bedre jo større trær de finner der. 7. Folk har en tendens til å like flersjiktet skog med trær av ulik størrelse, men sjikting kan komme i konflikt med ønsket om sikt. 8. Innslag av løvtrær i barskogen oppleves som positivt. For øvrig er det delte meninger om hva for treslag som er å foretrekke. Folks preferanser for treslag og treslagsblanding blir påvirket av faktorer som åpenhet, sjikting og lysforhold, og av hvilke treslag man er vant med. 9. Døde trær i skogen blir sett på som negativt av folk flest, i hvert fall så lenge de ikke har informasjon om nytten av slike elementer for artsmangfoldet. 10. Store, ferske hogstflater oppleves som negativt av de fleste skogbesøkende. Hogstflater med frøtrær eller andre gjensatte enkelttrær pleier å gi publikum et bedre inntrykk enn helt snauhogde flater. Inntrykket blir også bedre når hogstflata åpner for en utsikt. 11. Lukkede hogster av typer som gir mer uregelmessig bestandsstruktur enn den strukturen åpne hogster og regulære skjermstillingshogster leder til, pleier ikke å gi negative reaksjoner av betydning hos publikum. 12. Flertallet av publikum er imot både bruk av kjemiske plantevernmidler og kraftig markberedning i skogen. 13. Ungskogpleie og tynning øker sikten og tilgjengeligheten, og blir akseptert av publikum såfremt det ikke er mye synlig hogstavfall etter inngrepet. 14. Folk flest hevder at de helst vil gå på lite tilrettelagte stier når de går tur i skogen, men i praksis går de mye på skogbilveier. 15. Sterkt synlige spor etter terrengtransport av tømmer virker negativt. 16. Personer med skogbruksutdanning blir i snitt mer begeistret enn andre befolkningsgrupper når de får se bilder av skogbestand som er behandlet i samsvar med pensum i skogbruksfag.

Konklusjonene ovenfor gjelder flertallet, eller gjennomsnittet av de som svarte. Man bør heller ikke glemme dem som svarte annerledes, som lot være å svare, eller som aldri ble spurt.

Uansett metodikk og utvalg er det ikke til å unngå at aktive friluftsfolk som både har interesse for skognatur og føler seg bekvemme med å svare på standardiserte spørsmål, er mer villige enn andre til å delta i spørreundersøkelser om skogstrukturer. Vi fant at barn, yngre tenåringer og gamle mennesker er sterkt underrepresentert i undersøkelsene. I de fleste tilfelle ble de ikke engang spurt. Kvantitative spørreundersøkelser med spørsmål tilpasset den voksne, etniske majoritetens stil og språk treffer neppe alle ungdomskulturer og innvandrergrupper, og slett ikke utenlandske turister.

Med forbedrede målemetoder vil preferansestudier fortsatt kunne gi viktige innspill til skogforvaltningen. Datateknikken gir mulighet for virkemidler som er mer virkelighetsnære enn todimensjonale, stumme stillbilder, som var de mest avanserte i studiene vi har gjennomgått. Med økende bruk av internett og bredbånd vil det bli mulig å nå et representativt utvalg av befolkningen også med teknisk avanserte, internettbaserte undersøkelser.