Familiær eller fremmed fortetting? : en typo-morfologisk analyse av hvordan tre eneboligområder i Oslos forsteder har blitt fortettet mellom 1948 – 2018

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker forskjeller og likheter i fortettingen som har forekommet i tre geografiske ulike eneboligområder i Oslo i tidsperioden 1948 – 2018. To av de tre områdene som undersøkes – Røa og Prinsdal – be- finner seg i randsonen av kommunen, henholdsvis vest og øst i byen. Det tredje området som undersøkes – Refstad – er lokalisert tettere på sentrum, i nærheten av Sinsen- krysset og Ring 3. Alle de tre studieområdene befinner seg i det som frem til 1948 var en del av Aker kommune, og betegnes suburbane.

Ved å gjennomføre en typomorfologisk studie, avdekker jeg hva slags type prosjekter som er bygget ut på de re- spektive studieområdene, og hva slags type boliger som er bygget i de ulike tidsperiodene. Studien peker ut enkelte trender som gjør seg gjeldende, og tegner opp tendensiøse utviklingstrekk som kan si noe om hvordan utviklingen even- tuelt vil manifestere seg i fremtiden.

Problemstillingen i oppgaven tar inn over seg de eksis- terende sosioøkonomiske forskjellene som eksisterer i om- rådene i dag, og forskningsspørsmålet er utformet for å se om disse påviste forskjellene også er å finne igjen i måten områdene er fortettet på.

For å beskrive funnene i analysen, introduserer jeg be- grepsparet familiær og fremmed fortetting. I begrepet fa- miliær fortetting legger jeg at fortettingsprosjektene kan være initiert av eneboligeier, eventuelt en profesjonell ei- endomsutvikler som har spesialisert seg på fortetting av eplehager. Avgjørende for om fortettingen kan kalles fami- liær er at hovedbølet på eiendommen må bli stående, og at tomten fraksjoneres i mindre teigstørrelser og bebygges med nye eneboliger.

Antonymt til familiær fortetting er fremmed fortetting. Med begrepet fremmed fortetting mener jeg at hovedbølet rives og erstattes av ny bebyggelse, eventuelt at flere hovedbøl rives, og tomtene konsolideres og bygges ut med ny bebyggelse.

Jeg konkluderer med at det forekommer flere eksempler på familiær fortetting i studieområdet på Røa enn på Prins- dal, men finner samtidig en utvikling der det forekommer en større grad av fremmed fortetting på Røa utover 2000-tal- let. En slik fremmed fortetting er det flere eksempler på i studieområdet på Prinsdal, enn på Røa og Refstad. Refstad har ingen distinkt utvikling som bærer preg av enten famili- ær eller fremmed fortetting, men har en balansert utvikling som ikke peker seg ut i én distinkt retning.

This master’s thesis investigates the differences and similarities between densification projects that has occurred in three geographically different single-family detached home areas in Oslo, from 1948 to 2018. Two of the three case areas – Røa and Prinsdal – is located in the border zone of the municipality – west and east. The third case – Refstad – is located more central, in close vicinity of the largest ring road in Oslo. All of the case areas are located in the former Aker municipality, which in year 1948 became part of Oslo. After presenting the typo-morphological analysis, I launch a new concept pair to describe the findings. The term familiar and foreign densification explains how the different case areas has been developing the last 70 years. The former describes how development takes the form of X, while the latter explains how the built environment is X. Røa has a more distinct development of familiar densification projects. This picture turns during year 2000, where more and more foreign projects occur. In Prinsdal, in the east of Oslo, the picture is quite the opposite. The densification projects has been more of an foreign character, but seems to stop after year 2000, where a more private initiated familiar densification occurs. There is not that easy to say something clearly about the densification at Refstad. Compared to the two other case areas, Refstad is quite a mix and doesn’t stick out in the one or another way.