Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBenjaminsen, Tor Arve
dc.contributor.advisorCleaver, Frances
dc.contributor.authorBuseth, Jill Tove
dc.date.accessioned2019-11-25T09:56:02Z
dc.date.available2019-11-25T09:56:02Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-575-1618-5
dc.identifier.issn1894-6402
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2630191
dc.description.abstractThis thesis discusses policies, discourses and institutionalizations of the green economy in the Global South, and analyzes how the green economy is being implemented in the Global South particularly through the case of the new green revolution in Africa and the Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania (SAGCOT). The objective of the thesis is to examine how the green economy agenda is transferred from the global discursive level to implementation in the Global South and transformed in the process. The aim is to provide insights into the processes and mechanisms that guide green economy implementation in the Global South. The contribution of this study lies within the exploration and examination of how, as a global environmental discourse, the green economy translates to policy implementation and how it transforms in the process towards institutionalization in the Global South. Since the United Nations Conference on Sustainable Development, Rio+20, in 2012, “greening” economies and growth has been of key importance in international politics. Leading policy actors and businesses increasingly frame the emerging green economy as an opportunity to realize a triple-bottom line comprising people, planet and profit. A two-fold trend seems to have emerged in the global green shift. In the Global North, the green economy usually means market-based solutions and technological innovation to make energy sectors more environmentally sustainable. By contrast, in the Global South, green economy implementations often imply transformed and modernized management or utilization of – or control over – natural resources, often under schemes that are driven from abroad. While there is a growing body of research on various implementations and outcomes of the green economy, particularly technological innovations and market-based solutions, less attention has been paid to policy implications and governance aspects. This is especially the case for the Global South. For this reason, the aim of this study is to examine and discuss the processes and discursive powers that influence these trends. I apply an overall political ecology framework to understand how a global environmental discourse is translated into policies concerning the environment and natural resources. I explore how these policies are implemented in a developing country, on the basis of discursive powers and power structures. I use an overall discourse approach, especially the concepts of discourse institutionalization and governmentality, to explain how policies are formed and implemented in practice. Finally, I employ the concept of institutional bricolage to explain how the green economy has been adopted and reshaped in green economy institutionalization in the Global South. These theoretical approaches are framed in an overall critical realist epistemology. The research for this thesis has been undertaken by using a qualitative research design, and the data collection methods consisted particularly of qualitative interviews, document analysis, event ethnography, and discourse analysis. Part II of the thesis comprises three individual papers that all contribute to answering the research questions and fulfilling the study objectives. The papers discuss the implementation of the green economy in the Global South in different ways. However, common to all the three papers is the examination of how actors find new ways of opportunistically engaging with the green economy as an agenda and a discourse. All three papers explore a certain “spatial fix” element of green economy implementation in the Global South. Furthermore, they all explore some level of discourse institutionalization or influence, and draw on how discourses, informed by narratives, drive the green economy. Finally, the papers all show how a certain shift in management of natural resources is being formed by a modernization discourse under the implementation of the green economy in the Global South. This thesis extends existing research in three main ways. First, it demonstrates how discursive drivers informed by narratives influence green economy policies and agendas. Second, it examines how the green economy and the new green revolution for Africa have merged. Third, and finally, it empirically explores one example of a green economy implementation in the Global South, namely the Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania (SAGCOT). Based on the findings from this research, I argue that there is reason to claim that so far the green economy has not succeeded in fulfilling its ambitious targets, but rather it has led to two distinct processes when implemented in the Global South. One process is “grabbing green” and greenwashing due to the need for “spatial fixes” caused by dynamics inherent to capitalism. The other process is modernization of natural resource management, which may lead to transformed control over the use of natural resources, such as land, or transformation of agricultural practices.nb_NO
dc.description.abstractDenne avhandlingen diskuterer grønn økonomi som et globalt politisk og diskursivt rammeverk som for alvor fikk fotfeste på den internasjonale dagsordenen etter FN-toppmøtet i Rio i 2012 (Rio+20). Målet med denne studien er å undersøke og diskutere prosessen hvor grønn økonomi går fra å være en miljøstyringsdiskurs og et politisk rammeverk på globalt plan, til å bli implementert i det globale Sør gjennom ulike initiativer og miljøpolitiske retningslinjer. Studien bidrar med kunnskap om de prosessene, mekanismene og aktørene som styrer og påvirker implementeringen av grønn økonomi i det globale Sør. Grønn økonomi og vekst har vært sentralt på den internasjonale dagsordenen og for nasjonale regjeringer verden over siden Rio+20-toppmøtet. Men hvordan en grønn økonomi skal implementeres i praksis, er ikke like tydelig. Grovt sett kan vi skille mellom to ulike tilnærminger til implementering av grønn økonomi; i det globale Nord skjer denne oftest via markedsbaserte løsninger på klima- og miljøproblemer, samt en urokkelig tro på at teknologisk innovasjon skal løse utfordringene verden står ovenfor. I det globale Sør, derimot, ser grønn økonomi ut til å ofte innebære endringer og modernisering i forvaltningen av naturressurser, samt i hvordan disse utnyttes og kontrolleres i de såkalt grønne sektorene. Slik styring over naturressurser forekommer typisk i ulike «grønne» initiativer som er drevet av eksterne aktører, ofte via multinasjonale selskaper og privat utenlandsk sektor. Vi ser videre at ledende aktører innen beslutningstaking og næringsliv i økende grad benytter den sterkt fremvoksende grønne økonomien for å støtte oppunder og rettferdiggjøre sine egne ambisjoner, som ofte kan være relativt perifere fra den grønne økonomiens uttalte mål om bærekraftig utvikling, grønn vekst og fattigdomsreduksjon. Teknologiske og økonomiske aspekter ved den grønne økonomien er bredt diskutert i eksisterende forskning, men politiske og institusjonelle aspekter ved innføringen av grønn økonomi, særlig i utviklingsland, har ikke blitt viet like mye oppmerksomhet. Denne studien har derfor som mål å diskutere implikasjonene av, samt aktørene og de diskursive kreftene, som påvirker og styrer implementering av grønn økonomi. Studien tar utgangspunkt i politisk økologi for å forstå hvordan en global, hegemonisk miljøstyringsdiskurs overføres til politiske rammeverk innen naturressursforvaltning på nasjonalt og lokalt plan. Særlig er det interessant og aktuelt å se på dette via ulike maktperspektiver, samt hvordan disse politiske rammeverkene implementeres i det globale Sør. Videre er denne studien underordnet en diskursiv innramming, primært ved å benytte konseptene diskursinstitusjonalisering og ‘governmentality’ (‘styringsmentalitet’) for å forklare hvordan politiske rammeverk formes og blir implementert. Disse teoretiske tilnærmingene er forankret i den epistemologiske vitenskapsfilosofien kritisk realisme. Sist, men ikke minst, har jeg anvendt det teoretiske konseptet institusjonell ‘bricolage’ for å forklare hvordan grønn økonomi har blitt tatt i bruk og omformulert i institusjonaliseringen av grønn politikk og «grønne» initiativer i det globale Sør. Forskningen som danner det empiriske grunnlaget for denne avhandlingen, har blitt gjennomført under en kvalitativ metodologisk tilnærming, hvor datainnsamling hovedsakelig har bestått av dybdeintervjuer, dokumentanalyse, konferanseetnografi og diskursanalyse. Avhandlingen består av tre individuelle vitenskapelige artikler som alle bidrar til å svare på de forskningsspørsmålene studien stiller. De tre artiklene diskuterer implementeringen av grønn økonomi i det globale Sør på forskjellige måter. Felles for dem er likevel en redegjørelse for hvordan aktører finner nye måter å utnytte den grønne økonomien både som agenda og diskurs. Artiklene diskuterer i tillegg hvordan implementering av grønn økonomi bærer preg av kapitalismens behov for å ekspandere (‘spatial fix’). Videre analyserer de hvordan diskurser påvirker politikk, strategier, retningslinjer og rammeverk, særlig hvordan narrativer og diskurser driver grønn økonomi. Endelig, og sentralt for hele avhandlingen, illustrerer alle tre artiklene hvordan inngripen i, og modernisering av, naturressursforvaltning er grunnleggende for hvordan grønn økonomi implementeres i det globale Sør. Avhandlingen utfyller eksisterende forskning på hovedsakelig tre måter. For det første demonstrerer den hvordan diskursive krefter og narrativer påvirker politiske strategier og retningslinjer for grønn økonomi. For det andre utforsker den hvordan den grønne økonomien og den nye, grønne revolusjonen i Afrika har blitt sammenblandet under felles mål og retorikk. For det tredje utforsker den et empirisk eksempel av hvordan grønn økonomi implementeres i det globale sør, gjennom Tanzanias jordbrukskorridor The Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania (SAGCOT). Denne avhandlingen argumenterer for at ulike initiativer under grønn økonomi er dypt formet av utvalgte elementer som politiske aktører velger å inkludere eller ekskludere i sine tilnærminger og politiske rammeverk. På bakgrunn av funnene i denne studien, er det grunn til å tro at grønn økonomi så langt ikke har lyktes i å innfri sine ambisiøse mål, men snarere ført til to distinkte prosesser når den har blitt implementert i det globale Sør. Disse er, for det første, en «kapring» av den grønne diskursen og «grønnvasking» som en konsekvens av interne motsetninger og dynamikker i det kapitalistiske systemet, og for det andre, modernisering av naturressursforvaltning, som kan føre til endret kontroll over tilgang til og bruken av naturressurser.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.relation.ispartofseriesPhD thesis;2019:58
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectSAGCOTnb_NO
dc.subjectTanzanianb_NO
dc.subjectAgribusinessnb_NO
dc.subjectPolitical ecologynb_NO
dc.subjectInstitutional bricolagenb_NO
dc.subjectDiscourse institutionalizationnb_NO
dc.titleNavigating the landscapes of 'green' : policies, discourses and institutionalizations of the green economy in the Global Southnb_NO
dc.title.alternativeDiskurser og politiske rammeverk i implementeringen av grønn økonomi i det globale sørnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal