Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBergland, Olvar
dc.contributor.advisorNarbel, Patrick
dc.contributor.advisorBørke, Christian
dc.contributor.authorFøllesdal, Therese Skram
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-10-21T14:07:48Z
dc.date.available2019-10-21T14:07:48Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2623583
dc.description.abstractI Norge blir nettbransjen regulert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Reguleringen skal gi nettselskapene insentiver til effektiv drift, samtidig som utvikling og utnyttelse av nettet skal foregå på en mest mulig effektiv måte. I reguleringen fastsetter NVE årlig en inntektsramme for hvert enkelt selskap. Denne består av et kostnadsgrunnlag og en kostnadsnorm. Sistnevnte blir beregnet gjennom tre trinn og NVE vurderer nå å endre på trinn 3, kalibrering, da det her er identifisert noen mulige utfordringer knyttet til insentiver. Disse mulige utfordringene går ut på at modellen ikke er nøytral i insentivene knyttet til kostnadseffektivitet og finansieringsmåte, samt at enkelte mener den gir for sterke insentiver til å investere. Dette er et dagsaktuelt tema og på bakgrunn av det har jeg i min masteroppgave valgt å undersøke hvorvidt de tre utfordringene kommer til syne i dagens modell og hvilke konsekvenser disse gir. Tre alternative kalibreringsmetoder ble presentert, analysert og evaluert. Hver av de tre utfordringene ble knyttet opp mot disse metodene for å se hvorvidt metodene kan bidra til å gjøre insentivene mer nøytrale. De tre metodene er; Metode 1 – inkluderer anleggsbidrag i kalibreringen, Metode 2 – kalibrerer på DEA-normer og Metode 3 – kalibrerer på DEA-normer samt fjerner nettkapital i trinn 1. For å få et klarere bilde på hvordan metodene påvirker insentivene, har jeg valgt ut to selskaper, Gudbrandsdal Energi Nett og Ymber, som jeg går i dybden på. Der analyserer jeg selskapenes endringer i kalibrert effektivitet, inntektsrammer og driftsresultat ved tre ulike situasjoner med hensyn på de tre insentivene. Den første situasjonen er en reinvestering med lik fordeling av kunde- og egenfinansiering. Deretter blir det beskrevet en situasjon der selskapet gjør en reinvestering der investeringen enten er fullstendig kunde- eller egenfinansiert. Til sist presenteres det en situasjon der nettselskapene foretar en økning av drifts- og vedlikeholdskostnader. Det er en utfordring å på forhånd si hvilke insentiver en modell faktisk vil gi. Effektene av insentivene kommer bedre frem etter at modellen er blitt prøvd ut over tid og man observerer hvordan konsekvenser har tatt form for nettselskapene og kundene. Ut fra denne analysen og etter å ha gjort vurderinger av alle metodene, har jeg kommet frem til en metode jeg mener kan være et godt alternativ i valg av kalibreringsmetode. Den metoden jeg har valgt ut er Metode 2 (kalibrering på DEA-normer) da den uttrykker i større grad enn de andre å bidra til kostnadseffektivitet. Med tanke på finansieringsmåte så tyder denne på å være mer nøytral enn det dagens metode er. Når det gjelder investeringsinsentiver ser denne modellen ut til å gi noe svakere insentiver. Det kan bidra til å dempe antagelsen om for sterke investeringsinsentiver. Ulempen med denne metoden kan være at den muligens gir uttrykk for at det er fordelaktig å ha eldre nett fremfor nytt nett. Likevel viser endringer i inntektsrammer og driftsresultat for de analyserte selskapene at i valget om enten å reinvestere eller å drifte og vedlikeholde eksisterende anlegg, vil det være mest lønnsomt for selskapene å reinvestere. Sett ut ifra et samfunnsperspektiv har jeg valgt ut denne metoden som den mest gunstige metoden. Det kan oppstå både for- og motargumenter for enhver metode og hver metode kan gi ulike økonomiske konsekvenser for selskaper og kunder. Man bør derfor gjøre en nøye vurdering før man eventuelt endrer en kalibreringsmetode.nb_NO
dc.description.abstractIn Norway, the network industry is regulated by The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE). The regulation shall give the network companies incentives for efficient operation, at the same time as the development and utilization of the network shall take place in the most efficient manner. In the regulation, NVE annually determines a revenue limit for each individual company. This consists of a cost basis and a cost standard. The latter is calculated through three steps and NVE is now considering changing step 3, calibration, as some potential challenges related to incentives have been identified here. These potential challenges are that the model is not neutral in the incentives related to cost-effectiveness and funding method, and that some believe it gives too strong incentives to invest. This is a current topic and on the basis of this, in my master’s thesis I have chosen to investigate whether the three challenges appear in today's model and what the consequences of these are. Three alternative calibration methods were presented, analyzed and evaluated. Each of the three challenges was linked to these methods to see whether the methods could help make incentives more neutral. The three methods are; Method 1 - Includes customer financed plant contribution in calibration, Method 2 - calibrates on DEA standards and Method 3 - calibrates on DEA standards and removes network capital in step 1.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleKalibrering i reguleringsmodellen for strømnettet : analyse og evaluering av alternative kalibreringsmetodernb_NO
dc.title.alternativeCalibration in the regulation model for the electricity networknb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210nb_NO
dc.source.pagenumber43nb_NO
dc.description.localcodeM-ØAnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal