Kjøttfekalvers tilvekst på utmarksbeite : effekt av rase og beitekvalitet

Abstract

I Norge har antall ammekyr økt kraftig det siste tiåret for å dekke den økende innenlandske etterspørselen etter storfekjøtt. Våre store uutnytta utmarksbeiteressurser gir muligheter for ekstensiv kjøttproduksjon på spesialiserte kjøttferaser. Det er imidlertid lite kunnskap om hvordan kjøttferaser utnytter og vokser på utmarksbeite. Dette er relevant kunnskap for å utnytte utmarksbeitene som ledd i å øke selvforsyningsgraden. I denne oppgaven har jeg studert tilveksten hos kalver av ulike kjøttferaser som går på utmarksbeiter av ulik kvalitet. Følgende hypoteser er testet: 1) svært godt utmarksbeite gir større tilvekst enn godt beite, 2) Sent slaktemodne raser har en større tilvekst enn tidlig slaktemodne raser og 3) På svært godt vil tidlig slaktemodne raser ha en relativt lavere tilvekst enn sent slaktemodne raser sammenlignet med på godt beite. Oppgaven min er basert på produksjonsdata fra forskningsprosjektet” Bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr”. Jeg har plukket ut åtte besetninger der alle registrerte dyr beitet sammenhengende i utmark i en periode på sommeren. De fire registrerte kjøttferasene Hereford, Aberdeen Angus, Charolais og Simmental ble klassifisert i to; sent- og tidlig slaktemodne raser. Utmarksbeitene er vurdert av NIBIO, og jeg har delt de i to klasser: svært godt og godt beite. Basert på fødselsvekter og avenningsvekter av kalvene er korrigert 200-dagers kalvevekt bruk som mål for tilveksten. Ut i fra tilgjengelige data og hypotesene har jeg utviklet en lineær forklaringsmodell (General Linear Mixed Model), som også inkluderer kjente «korrigeringsvariabler» (kjønn, partitet, kullstørrelse og kalvingsår), samt antall dager på utmarksbeite og tetthet. MorID og besetning er lagt inn som tilfeldige variabler. Jeg fant en signifikant effekt av rasetype og beiteklasse på kalvenes korrigerte 200-dagers vekt. Jeg fant imidlertid ingen samspillseffekt mellom disse to forklaringsvariablene. Estimert korrigert 200-dagers kalvevekt var henholdsvis 207,2 kg for de tidlig slaktemodne rasene og 269,2 kg for de sent slaktemodne rasene. På godt og svært godt beite var estimatene hhv. 218,6 kg og 257,7 kg. Resultatene understøtter mine to første hypoteser, mens samspillhypotesen avvises. Kjøttfekalvene vokste relativt godt på alle utmarksbeitene. Dette tyder på at beitekvaliteten tilfredsstilte kalvenes energikrav til vekst. Jeg hadde ikke tilgang på slipp- og sankevekter, og vet derfor ikke hvor mye kalvene vokser i den perioden de er på utmarksbeite. Resultatene må derfor tolkes konservativt.

In Norway, the number of beef suckle cows has increased the last decade to cover the growing domestic demand for beef. Our large unexploited outfield pastures provide opportunities for extensive beef cattle production, but there is little knowledge about the performance of beef cattle on outfield pastures. This is relevant knowledge for utilizing the outfield pastures as part of increasing self-sufficiency. In this thesis, I have studied the growth of calves of different beef cattle breeds that graze outfield pastures of different qualities. I have tested three hypotheses: 1) Very good pastures gives higher growth than good pastures, 2) Late maturing breeds have a higher growth than early maturing breeds and 3) On very good, early-maturing breeds will have a relatively slower growth than late-bred breeds compared to on good pastures. My thesis is based on production data from the research project "Sustainable cattle production on roughage". I have included eight herds in which all registered animals grazed continuously on outfield pastures for a period in summer. Four breeds were included: Aberdeen Angus, Hereford, Charolais and Simmental. These were sorted into early and late maturing breeds. The outfield pastures are assessed by NIBIO and classified by me into two classes: very good and good pasture. Based on birth weights and weaning weights of calves. Corrected weight at 200-days is calculated as a proxy of calf growth. Based on the available data and the hypotheses, I have developed a General Linear Mixed Model, which also includes known "correction variables" (sex, parity, litter size and calf year), as well as number of days on outfield pasture and density. DamID and farmID have been entered as random variables. I found a significant effect of type of breed and pasture quality on calves corrected weight at 200-days. However, I found no interaction effect between these two variables. Estimates were 207.2 kg for the early maturing breeds and 269.2 kg for the late maturing breeds, respectively. On good and very good pasture the estimates were 218.6 kg and 257.7 kg respectively. The results support my first two hypotheses, while rejecting the interaction hypothesis. It seems like the pastures is meeting the calf’s energy demand for growth. I did not have access to weights before and after the period on outfield pasture, and therefore do not know how much they grow in this period. The results must therefore be interpreted conservatively.