Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorPedersen, Per Anker
dc.contributor.advisorRosef, Line
dc.contributor.authorSkråning, Vigdis Vilje
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-10-01T13:48:05Z
dc.date.available2019-10-01T13:48:05Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2619676
dc.description.abstractRevegeteringsprosessen i et steinbrudd i et alpint miljø ble undersøkt gjennom å vurdere etableringsevnen til utplantede stedegne arter, og å registrere hvilke arter som spontant etablerte seg i stedegne masser. Steinbruddet ble drevet for å ta ut plastringsstein for rehabilitering av Dam Sønstevatn ved Imingfjell øst for Hardangervidda, i Buskerud fylke, og skulle tilbakeføres til det naturlige landskapet etter endt drift. Etter endt anleggsperiode ble lagret jord tilbakelagt i steinbruddet høsten 2013 og stedegent plantemateriale ble oppformert og plantet inn i 2014 og 2015 for å oppnå raskere vegetasjonsetablering. Bedømmelse av helhetsinntrykk og målinger av tilvekst ble utført i 2016 og 2017 på et utvalg arter plassert med ulik eksponering og jordbunnsforhold. I tillegg ble spontant etablerte arter registrert langs transekter i de ulike jordtypene, både planter som spirte fra frøbanken, og småplanter som vokste fra plantedeler i den tilbakelagte jorda. Arter som var produsert i 10 cm kontainere: Einer (Juniperus communis) og krekling (Empetrum nigrum) hadde et meget bra helhetsinntrykk begge årene, men krekling var utsatt for frosttørke i de mest eksponerte områdene. Helhetsinntrykket var generelt dårlig i den humusfrie jorda bl.a. fordi enkelte planter av både einer og røsslyng (Calluna vulgaris) ble presset opp på grunn av frost. Rotsystemet hos enkelte planter ble også eksponert på grunn av erosjon. Siden den humusfrie jorda også var sterkt eksponert var det vanskelig å skille mellom effekter av eksponering og jordkvalitet. Generelt var helhetsinntrykket til røsslyng noe svakere enn de to andre artene, men var forbedret siste året, som kan tyde på at røsslyng som er oppformert i planteskole trenger mer tid enn einer og krekling til å tilpasse seg forholdene på stedet. Arter som var produsert i pluggbrett: Smyle (Deschampsia flexuosa) og sauesvingel (Festuca ovina) etablerte seg bra tross beiteskader, og de hadde et ganske godt helhetsinntrykk begge år. Sauesvingel og Gullris (Solidago virgaurea) hadde dårligere utvikling på jord med lavt innhold av humus, mens smyle og Dvergbjørk (Betula nana) ble mindre påvirket av humusinnholdet. Det siste året var gullris vanskelig å finne på hele området trolig grunnet beiting, og de som ble funnet var små. Dvergbjørk hadde generelt et svakt helhetsinntrykk begge år, men det var en liten forbedring siste året, det ser likevel ut til at oppformert dvergbjørk ikke så lett etablerer seg ved utplanting. Spontanetablering: Tre år etter at toppjorda ble lagt tilbake ble det funnet 22 arter i det restaurerte steinbruddet. 20 arter var karplanter og 8 arter tilhørte grasfamilien (Poaceae), hvorav frøplanter av sauesvingel og smyle var vanligst. Totalt vokste gras, siv og starr i 87.7% av de totalt 122 rutene. Lignoser ble funnet i 55.7% av rutene, og vanligst var krekling som både vokste fra plantedeler og som spirte fra den humusfrie jorda. Flest arter ble funnet i jord med humus.nb_NO
dc.description.abstractThe process of revegetation in a quarry in an alpine area, was examined by assessing the ability of planted indigenous species to establish, and to register which species spontaneously established in indigenous soil. The quarry was operated to extract suitable blocks of stone for the rehabilitation of Dam Sønstevatn at Imingfjell east of Hardangervidda, in the county of Buskerud, and was returned to natural landscape after the end of operation. At the end of the construction period, stored soil was placed back in the quarry in the autumn of 2013, and indigenous plant material was propagated and planted in 2014 and 2015 to achieve faster vegetation establishment. Evaluation of the total impression and the growth measurements was carried out in 2016 and 2017 on a selection of species placed in different soil conditions and different exposures. In addition, the spontaneously established species were recorded along transects in the various soil types, both plants that germinated from the seed bank, and the plants that grew from plant parts in the returned soil. Species produced in 10 cm containers: Juniper (Juniperus communis) and Crowberry (Empetrum nigrum) gave generally a very good impression both years, even though the crowberry was exposed to frost drought in the most exposed areas. The overall impression of the plants was generally poorer in the humus-free soil, amongst other things some plants of both juniper and Heather (Calluna vulgaris) were pressed up due to frost. Further the root system of some plants was also exposed due to erosion. Since the humus-free soil was also heavily exposed, it was difficult to distinguish between effects of exposure and soil quality. The overall impression of the heather was somewhat weaker than the other two species, but it improved during the last year, which may indicate that heather propagated in greenhouses need more time than juniper and crowberries to adapt to the condition of the site. Species produced in plug trays: Wavy hairgrass (Deschampsia flexuosa) and Sheep fescue (Fetuca ovina) established well despite injuries from grazing, and they gave a quite good impression both years. Sheep fescue and European goldenrod (Solidago virgaurea) had poorer development in soil with low humus content, while wavy hairgrass and dwarf birch (Betula nana) was less affected by the humus content. The last year European goldenrod was difficult to find in the whole area probably due to grazing, and those found were small. Dwarf birch generally gave an overall weak impression both years, there was a slight improvement during the last year, but it appears that propagated dwarf birch does not easily establish when planted. Spontaneous establishment: Four years after the topsoil was placed back, 22 species were found in the restored quarry. 20 species were vascular plants and 8 species belonged to the grass family (Poaceae), of which seedlings of sheep fescue and wavy hairgrass were most common. Grass, rushes (Juncus) and sedges (Carex) grew in 87.7% of the 122 gridded quadrats. Lignoses were found in 55.7% of the total number of gridded quadrats, and most common was crowberry which grew from the plant parts in the humus rich soil, and which germinated in the soil devoid of humus. Most species were found in soil containing humus.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectØkologisk restaureringnb_NO
dc.subjectSteinbruddnb_NO
dc.subjectSpontan etableringnb_NO
dc.titleRestaurering etter rehabilitering av Dam Sønstevatn : revegetering av et alpint steinbrudd ved innplanting av stedegen vegetasjon og spontan etableringnb_NO
dc.title.alternativeRestoration after rehabilitation of Dam Sønstevatn : revegetation of an alpine quarry by planting indigenous vegetation and by spontaneous establishmentnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeM-PVnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal