En studie av de ulike valutastyringsmekanismer som brukes i ulike generiske industrier i Norge

Abstract

This thesis has considered to what extent different hedging instruments are more efficient in some generic industries compared to others. The industries the thesis focuses on are; mass-producing-, process-oriented- and order-based industries. Both the efficacy of hedging instruments and the related transaction costs are considered. The research question is analyzed through qualitative discussion and a case study.

The qualitative discussion has found that a company’s optimal hedging strategy to a large extent depends on which generic industry the company is a part of. If the company is a part of a mass producing or a process-oriented industry, a loan in the corresponding foreign currency or rolling forward contracts is the most efficient and cost saving solution to reduce residual transaction risk that after means of natural hedging have been pursued. For some companies, that have a net cash flow that is hard to predict, options may be an alternative. However, an active use of currency options requires the company in question possesses financial expertise, which normally is found among bigger companies.

The companies in order-based industry must hedge tender by tender and contract by contract. Natural hedging is normally not an available hedging technique. The companies are exposed to currency risk from the day they start to work on the offer and until a contract is awarded. Currency options is often a suited hedging instrument in cases like this. A loan denominated in foreign currency (or created though a swap instrument) can be a preferable approach for companies with several smaller offers.

The analysis uses the results from the discussion of order-based industry, examines them in a case study, and tries to come up with an optimal hedging strategy for the company examined in the thesis. Different hedging strategies are considered, and the results well aligned with the discussion. Options bought OTM can be a recommended strategy because the risks are reduced to an acceptable level and transaction costs are retained. The optimal hedging strategy for the case company is long-term hedging of its predictable net cash flows through a currency loan or the rollover of forward contracts, in combination with put-options in the case of high value orders, with uncertain net cash flow.

Oppgaven har vurdert i hvilken grad ulike valutastyringsinstrumenter er mer effektive i enkelte generiske industrier enn andre. Industriene oppgaven fokuserer på er; serieproduserende-, prosessorientert- og ordrebasert industri. Både sikringens effektivitet og kostnad er tatt med i betraktning. Problemstillingen er analysert gjennom kvalitativ drøfting og en casestudie som er et reelt tilbud levert at det anonymiserte selskapet Bedriften. Den kvalitative drøftingen har funnet at et selskaps optimale sikringsstrategi i stor grad avhenger av hvilken generisk industri selskapet er en del av. Dersom selskapet befinner seg i serieproduserende- eller prosessorientert industri er valutalån eller rullerende terminkontrakter normalt de mest effektive og kostnadsbesparende instrumenter for å redusere så mye som mulig av den transaksjonsrisikoen som er gjenværende etter naturlig sikring. For enkelte bedrifter, med mer vanskelig-predikerbar netto kontantstrøm, kan bruk av valutaopsjoner være et alternativ, men dette er i hovedsak for større bedrifter med høy finansiell kompetanse. Selskaper i ordrebasert industri må sikre anbud for anbud og kontrakt for kontrakt. Her er naturlig sikring ofte mindre aktuelt. Bedriftene er usatt for valutarisiko fra den dagen de begynner å arbeide med anbudet, til den dagen det avgjøres hvem som vinner kontrakten. Normalt er valutaopsjoner et godt sikringsinstrument i ordrebasert industri. For bedrifter med flere og mindre anbud, og dermed en mer predikerbar kontantstrøm kan valutalån, alternativt rullerende terminkontrakter, være hensiktsmessige sikringsmetoder. Oppgavens analyse benytter resultatene fra drøftingen av ordrebasert industri, undersøker dem i en reell casestudie og prøver å finne optimal sikringsstrategi for Bedriften. Ulike sikringsstrategier er vurdert, og resultatene har vist seg å harmonere godt med drøftingen. Opsjoner kjøpt OTM anbefales i anbudssituasjonen fordi halerisikoen begrenses til et akseptabelt nivå, samtidig som kostnadene ikke blir for store. Den optimale sikringsstrategien for Bedriften antas derfor å være langsiktig sikring av predikerbare kontantstrømmer gjennom terminkontrakter eller valutalån, kombinert med kjøp av salgsopsjoner ved enkelte anbud og prosjekter med høy, men usikker, fremtidig netto kontantstrøm.