Organisasjonsidentitet i fotballf: en kvalitativ undersøkelse av Vålerenga Fotball Damer sin organisasjonsidentitet

Abstract

I denne oppgaven har jeg sett nærmere på og forsøkt å kartlegge organisasjonsidentiteten til et toppserielag i Norge. Jeg har valgt følgende problemstilling: Hvor stort er gapet mellom Vålerenga Fotball Damer sin ønskede identitet og faktiske identitet, og hva kan gjøres for å redusere eventuelle gap? Oppgaven undersøker også til en viss Vålerenga Fotball Damer sin oppfattede identitet i relasjon til problemstillingen. Jeg valgte dette temaet for oppgaven da det foreligger særdeles lite tidligere forskning på organisasjonsidentitet i tilknytning til kvinnefotball. Fotball er også noe jeg selv har drevet med i mange år og oppgaven ble således spennende å arbeide med. Organisasjonsidentitet ble først introdusert av amerikanerne Stuart Albert og David A. Whetten i 1985. Organisasjonsidentitet vektlegger hvilke sentrale og vedvarende særtrekk organisasjoner innehar som skiller dem fra andre og gir svar på spørsmålet «Hvem er vi?» (Albert & Whetten, 1985). Siden den gang har studier av organisasjonsidentitet utviklet seg, og består i dag av mange ulike tilnærminger og fagtradisjoner. For å hente inn datamateriale til oppgaven har jeg gjennomført dybdeintervjuer med representanter fra ledelsen og spillerne til Vålerenga Fotball Damer. Det ble til sammen hentet inn data fra 6 informanter. Antallet informanter anses som tilstrekkelig for å gjennomføre en kartleggende studie. Empirien viser at det foreligger et gap mellom ønsket identitet og faktisk identitet. En gjentakende trend er økonomiske utfordringer, som særlig resulterer i et gap angående målene tilknyttet profesjonalitet og å kunne gi samtlige spillere gode nok økonomiske betingelser til å drive med fotball på fulltid. Mye tyder på at ledelsen er klar over dette, og at det allerede arbeides med å minimere gapene. Resultatene viser også en indikasjon på at det er bedre samsvar mellom ønsket identitet og oppfattet identitet, enn hva det er mellom faktisk identitet og oppfattet identitet. Dette er verdt å merke seg ved videre strategisk planlegging da for store misforhold mellom oppfattet og faktisk identitet kan ha negativ virkning på omdømmet.

During this thesis I have taken a closer look at and tried to map out the organizational identity of a top series football team in Norway. The research question during this project have been the following: How big is the gap between Vålerenga Fotball Damer’s desired identity and actual identity, and what can be done to reduce any gaps? Vålerenga Fotball Damer’s conceived identity will also be examined to a certain extent in relation to the research question. I chose this topic because the research of organizational identity in women’s football is very limited. In addition to this is football a sport I have been involved with for many years and the thesis was thus exciting to work with. Organizational identity was first introduced by the two Americans Stuart Albert and David A. Whetten in 1985. Organizational identity refers to the enduring and central features of an organization which differentiate it from others. It seeks to answer the question of “Who are we?” (Albert & Whetten, 1985). Since then, studies of organizational identity have evolved and consists today of many different approaches and traditions. I have conducted in-depth interviews with representatives from the management and players of Vålerenga Fotball Damer to acquire the data material for the thesis. Data was collected from 6 informants. The number of informants is considered sufficient to conduct an academic study. The empiricism shows that there is a gap between the desired identity and actual identity. A recurring trend is economic challenges, which in particular result in a gap regarding the goals of professionalism and giving all players the financial conditions to be full time football players. There are many indications that the management is aware of this and are already working to minimize the gaps. The results also show an indication that there is a better match between the desired identity and perceived identity, than there is between actual identity and perceived identity. This is worth noting in further strategic planning as too great a discrepancy between perceived and actual identity may have a negative impact on the corporate image.